Forsvarsekspert tviler på at Trump tar Grønland med makt: – Ikke så viktig for USA

USAs president Donald Trump presser på i sine uttalelser om å ta kontroll over Grønland, og Det hvite hus har ikke utelukket å bruke militær makt.

Det vil i så fall trolig være slutten på forsvarsalliansen Nato, mener sjefforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Dersom USA går til annektering av Grønland, vil sjansen for et brudd i de transatlantiske relasjonene absolutt være veldig, veldig høy.

Han viser blant annet til den danske statsministeren Mette Frederiksen som har vært tydelig på at hvis det skjer «stopper alt opp».

– Hun har ikke gitt noe nærmere definisjon på hva det innebærer, men vi kan i så fall betrakte det som at Nato-alliansen har opphørt å eksistere.

For selv om Nato består av 32 medlemsland, er USA den ledende nasjonen i alliansen.

Skulle USA annektere Grønland, ville det vært et brudd på Nato-traktaten. Artikkel 1 sier at alle stater skal løse eventuelle konflikter på en fredelig måte.

– En annektering av Grønland vil på ingen måte innebære en fredelig maktovertakelse, selv om det er lite sannsynlig at det blir direkte krigshandlinger, sier Knutsen.

– Grønland er ikke så viktig for USA

– Per nå tviler jeg på at vi kommer så langt.

Det sier Per Erik Solli, senior forsvarsanalytiker hos Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Hvis det kommer til stykket, tror jeg det er krefter i både USA og Europa som vil gjøre at vi alle besinner oss.

Han anser sannsynligheten for at de amerikanske kongresspolitikerne vil la Trump sette det transatlantiske samarbeidet på spill som svært usannsynlig.

– Grønland er ikke så viktig for USA, legger Solli til.

Han viser til at flere republikanske kongresspolitikere var kritiske til at de ikke ble informert og konsultert om militæroperasjonen i Venezuela før den ble gjennomført.

Ifølge USAs grunnlov er det Kongressen som formelt skal godkjenne større kriger, men i praksis har presidenter ofte kunnet innlede militæroperasjoner uten eksplisitt forhåndsgodkjenning, gjennom ulike juridiske omveier.

Nå foreligger det forslag i Kongressen om å begrense presidentens krigsmakt og i større grad gi myndigheten over militæroperasjoner tilbake til Kongressen.

– At Nato-samarbeidet opphører er en ganske teoretisk mulighet akkurat nå.

Han tror heller at den amerikanske presidenten tester ut hvilke reaksjoner han får på ulike utspill, både internt i USA og i Europa.

– Det er et komplisert spill, slår han fast.

Kan snu uavhengighetsbevegelse

Solli viser til at det over tid har vært et flertall på Grønland som ønsker uavhengighet fra Danmark.

– Men det som skjer nå kan faktisk reversere den trenden. De ser kanskje at de vil være sårbare ved å stå alene, og heller har nytte av å være knyttet til Danmark og EU.

– Grønland har vært sikkerhetspolitisk viktig siden 2. verdenskrig, og derfor har det vært amerikansk tilstedeværelse på øya siden 1941. Før var det et viktig transittland, men nå er det viktig med tanke på missilforsvar, Russland og Kina og deres atomvåpen.

Solli viser til at den største militærbasen på Grønland er nettopp amerikansk, på Pituffik på nordvest-siden av øya.

– En invasjon er egentlig absurd, for de har en avtale med Danmark om å være ansvarlig for forsvaret av øya.

– Blir det bruk av tvangsmidler, både mot selvstyremyndighetene på Grønland men også mot Danmark, vil det få mye alvorligere konsekvenser enn ved forhandlinger og frivillige prosesser.

Men hvis Nato-alliansen skulle ryke, hva bør Norge gjøre da?

Mener Norge må se til EU

– Det vil innebære at norsk sikkerhetspolitikk vil henge i løse luften, fordi den baserer seg på at USA er vår viktigste militære allierte, sier Knutsen i FFI.

Da må svaret bli å se til Europa og til Den europeiske union (EU), mener han.

– Selv om de har en helt annen militær evne enn det USA har.

Han tror at EU vil få en større rolle i sikkerhetspolitikken, og ikke bare som handelsunion, uavhengig av hva som skjer med Nato-alliansen.

– EU har hatt en utrolig utvikling på det sikkerhetspolitiske området siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

– Uavhengig av hva som skjer med Grønland, er det klinkende klart at Europa ta et langt større ansvar for egen sikkerhet.

– Et er det et problem at Norge ikke er medlem av EU med tanke på en sikkerhetsallianse?

– Det er viktig å ha med seg at regjeringen undertegnet en partnerskapsavtale med EU om et sterkere sikkerhetspolitisk samarbeid i slutten av mai 2024, sier Knutsen og fortsetter:

– Men når sikkerhetspolitikk inngår i all EU-politikk, vil forskjellen mellom medlemskap og ikke-medlemskap større. Så det blir et problem for Norge å stå utenfor medlemskretsen i EU.

Flere år unna

Og selv om de europeiske landene for tiden ruster opp forsvarene sitt kraftig, er man fortsatt flere år unna å kunne stå på egne ben på en effektiv måte militært, mener Knutsen.

– Vi er avhengig av USA når det gjelder kommando, kontroll, etterretning, overvåkning, rekognosering, luft-til-luft tanking.

Han peker også på de europeiske landene i stor grad har bygd opp forsvarene sine hver for seg, og ikke som en samlet enhet.

– Man snakker om i 2030, og det er ikke mer enn fire år til. Så det er utrolig mye som skal gjøres på kort tid i europeisk forsvar, og det illustrerer den særdeles alvorlige situasjonen som vi er i dag.