Forskere med oppsiktsvekkende funn om nordmenns plastforbruk: – Ganske sjokkerende

Hvis du har levd med et bilde av skandinaver som et folk som er opptatt av naturmaterialer, resirkulering og kildesortering, kan det nå få en solid sprekk:

Norden ligger nemlig helt i verdenstoppen når det gjelder plastforbruk, ifølge en ny studie. Og helt på toppen troner Norge.

Forskerne kom frem til at nordmenn og dansker bruker over 200 kilo plast i året pr. innbygger. Det er nesten dobbelt så mye som snittet i Europa.

Bak analysen står forskere fra Syddansk Universitet og britiske Cambridge University. De har samlet inn data og beregnet strømmene av alle typer plast inn og ut av Norden, og kartlagt hvor mye som blir gjenbrukt, brent eller resirkulert.

Det de fant, kan overraske mange:

• Analysen indikerer at landene i Norden har de største lagrene i verden av opphopet plast pr. innbygger. Dette er plast vi har i bruk i alt fra klær, husholdningsartikler, emballasje, industri, bygg og transport.
• Dette plastlageret utgjør i snitt 1,1 tonn pr. innbygger
• Også her ligger nordmenn klart høyest.
• Samtidig fant de ut at bare en liten andel av plasten ble gjenbrukt eller resirkulert, sammenlignet med andre Europeiske land. I stedet blir mellom 70 og 90 prosent av plasten brent eller deponert på fyllinger.
• I Norge kom forskerne frem til at 24 prosent av plasten resirkulert. Dette er for det aller meste plast fra emballasje.

Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

At ikke mer plast resirkuleres i Norden, mener forskerne selv er oppsiktsvekkende.

– For å være helt ærlig var jeg riktig overrasket. I begynnelsen var jeg i tvil om det virkelig kunne stemme, sier Wu Chen ved Syddansk Universitet

Hun hadde tidligere sett studier som anslo at 90 prosent av plast resirkuleres.

– Det viste seg at de rapporterte brenning som resirkulering, sier hun.

Norge skiller seg ut

– Dette er en øyeåpner, sier Alexander Sandtorv.

Han er kjemiker og forfatter av flere fagbøker, og har blant annet skrevet boken «Plastparadokset».

– De nordiske landene prøver å være ganske fremoverlent når det gjelder disse tingene og ønsker å være gode, men dette viser at vi har en lang vei å gå, sier han.

Han understreker at tallene er generert med modeller og beregninger, gjort på bakgrunn av faktiske data.

– Det er et estimat. Men samlet sett peker mange tall på det samme: de nordiske landene har et kjempestort plastforbruk, og Norge skiller seg negativt ut.

– Tallet på over 200 kilo plast i året er ganske sjokkerende, sier han.

Undersøkelser viser at nordmenn flest ønsker å bruke mindre plast. Studien tyder på at det er en kraftig dissonans mellom hva vi ønsker, og hva vi faktisk gjør.

– Hvis vi koker det ned til individnivå, kan det tyde på at vi ikke helt har lagt merke til vårt eget plastforbruk, sier han.

– Det er jo plast i nesten alt, sier Kjell Skårestuen. Den gamle lampen hadde begynt å drysse, og måtte bøte med livet i kontaineren for småelektrisk. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten

Nina Heidenstrøm er forsker ved OsloMet. I prosjektet REDUCE har hun sett på hva som driver økningen i plastforbruket, og hva som gjør det vanskelig å redusere for norske forbrukere.

Hun peker på to ting som driver forbruket opp: Mye av plasten er usynlig. Og den er integrert som mindre deler i en hel skokk av tingene vi omgir oss med.

– Det er vanskelig å komme utenom. Å komme seg hjem fra butikken uten plast, er nesten umulig, sier hun.

Det krever også stor innsats og mye kunnskap å unngå plast.

– Plast er et materiale som kan se ut som nesten hva som hest.

– Det er ikke alltid godt å vite hva som er plast eller ikke. Om det er i tråden i genseren eller i potetgullposen, når det egentlig ser ut som ull og papir, sier hun.

De siste årene har mange blitt opptatt av å unngå plast særlig i produkter som brukes til barn og på kjøkkenet. Man skulle også tro at trangere økonomiske tider gir mindre plastforbruk. Men ifølge Heidenstrøm er det heller motsatt:

Netthandelen fra billige aktører som Shein og Temu har økt eksplosivt. Herfra kommer det mye produkter med høyt plastinnhold og dårlig kvalitet, ofte med kort levetid.

– Noen ting er vi nødt til å ha. Vi trenger bokser til oppbevaring og matboks til barnet. Har vi ikke råd til den dyre i metall, er plastversjonen et vesentlig rimeligere alternativ, sier hun.

Den gamle plastjulenissen var ikke lenger ønsket der han bodde. Nå venter han på et nytt hjem på gjenbruksstasjonen. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten