Forsker bekymret for diplomatiet etter møtet mellom Støre og Trump

Både USAs president Donald Trump og Norges statsminister Jonas Gahr Støre var godt fornøyd med gårsdagens møte i Det hvite hus, hvor blant annet krigen i Ukraina ble hyppig diskutert.

– Det vi er enige om, er at krigen må slutte, sa den norske statsministeren til NRK i etterkant av samtalene med Trump.

Etter å ha fulgt pressdekningen av møtet mellom Støre og Trump, sier Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt at han er bekymret for diplomatiet.

Da møtet mellom Trump og Støre var over, møtte de pressen sammen i Det ovale kontor.

Neumann mener at Støre ikke fikk god nok tid med den amerikanske presidenten, selv om de snakket i godt over 90 minutter– mye lenger enn planlagt.

–Man må ha tid til å sette seg ned og snakke bak lukkede dører. Det USA legger opp til nå er at diplomati først og fremst skal være et medieshow, sier Neumann.

– Alle vet jo etter egen erfaring, at det å få et ord med lederen på julebord er fint det, men det er ingenting som å sette seg ned og si «Du hør her, dette er verden sånn som jeg ser den ut i fra mitt ståsted», legger han til.

Han sier at slik Trump arbeider nå, kan sammenlignes med hvordan Sovjetunionen og USA oppførte seg for drøye 100 år siden.

Da handlet det om å forhandle fram ting på åpen scene.

– Man må på et eller annet tidspunkt trekke seg tilbake og gå gjennom detaljene og ha litt ro over det hele, sier Neumann.

– Norge er også viktig for USA

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Peterson (AP), beskriver møtet som godt og viktig.

– Statsministeren fikk fram at det ikke bare er USA som er viktig for Norge, men Norge er også viktig for USA, sier Peterson.

I Politisk kvarter fredag morgen blir Peterson spurt om hvorfor Støre under møtet med pressen velger å rose Trumps planer om fred i Ukraina, uten å nevne hvor uenig han er i USAs plan for fred.

– Skal man få til ting her i verden, er det ikke alltid lurest å rope høyest og vifte mest med armene, svarer Peterson og fortsetter:

– Statsministeren mente faktisk det han sa. Det er selvfølgelig et uttrykk for regjeringens tilnærming til denne konflikten, det at det er alles interesse å få en slutt på denne krigen og alle ødeleggelsene, men det betyr noe hvordan denne slutten skal skje.

Torsdag sa Trump at han i løpet av de neste to ukene vil komme med et endelig svar på hvordan prosessen for fred i Ukraina vil ende.

– Hva skjer hvis USA trekker seg fra denne prosessen?

– Det har skjedd mye i Europa de siste ukene. Det er en klar samling om å støtte Ukraina og å fortsette å holde trykket oppe på Russland, som er ansvarlig for å ha startet denne krigen, svarer Peterson.

Mener Norge må være tydelige

Leder i utenrikskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H) sier til NRK at hun legger til grunn at også diskusjonen rundt om Russland bør få beholde blant annet Krimhalvøya, ble diskutert under møtet mellom Støre og Trump.

– Det som nå skjer med denne fredsplanen, eller dette veikartet, er jo verken forhandlinger eller fred, sier Søreide og fortsetter:

– Hvis hele premisset i dette veikartet er at Ukraina skal gi fra seg 20 prosent av sitt land, ikke kunne bli Nato-medlem og ikke få sikkerhetsgarantier, så er ikke det fred for Ukraina.

Videre understreker Søreide at dette er noe både Norge og andre europeiske land bør være tydelige på.

– Det må bli våpenhvile

Etter torsdagens møte sa Støre at USA må legge et større press på Russland.

– Det viktige for europeiske land er å kommunisere til USA at de må engasjere seg tydeligere.

På spørsmål fra NRK om hvorvidt de to statslederne har en felles forståelse om Ukraina, svarte Trump:

– Absolutt. Han skal hjelpe oss med å få slutt på krigen, sa han om Støre.

Støre svarte tilbake med å understreke viktigheten av at begge parter nå må vite at de må levere.

– Ukraina er under angrep. Det må bli våpenhvile.

Likte det han så

Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen, forteller til NRK at han likte det han så av Støre i Det hvite hus.

Han la spesielt merke til statsministerens initiativ til å snakke om arktisk sikkerhet.

Ulriksen mener at nettopp Norges overvåkning av de russiske ubåtene i nord, var viktig å få fortalt til Trump.

– Det som ligger i basene på andre siden av grensa i Russland, er blant annet seks-syv atomdrevne, strategiske ubåter. Hver av de har 16 missiler, og hvert missil kan ha opptil ti atombomber, forteller Ulriksen og legger til:

– De er ikke rettet mot oss, men mot amerikanerne. Men det er vi som gjør den største jobben med å holde kontroll på de, og vi følger med på hva som skjer. Det er en veldig verdifull informasjon for amerikanerne.