Formuesskatten er både urettferdig, ulogisk og særnorsk

Samtidig er vi skeptiske til en tilnærming der man bare flytter rundt på skattebyrden. Fakta er at eierbeskatningen har økt mye, og at mange bedrifter nå merker konsekvensene.

At bedrifter betaler skatt når de tjener penger, er helt naturlig. Derfor har vi selskapsskatt på 22 prosent. Formuesskatten er derimot både urettferdig, ulogisk og særnorsk. Den må betales enten bedriften tjener eller taper penger, og er helt uavhengig av bedriftens inntekt. Du betaler altså med planker fra huset ditt, eller med såkornet som skulle gitt avling neste år. I verste fall må norske eiere ta opp lån for å betale skatten. Utenlandske eiere av norske bedrifter i New York eller Stockholm slipper derimot denne skatten helt, og kan reinvestere alt i nye arbeidsplasser. Sverige fjernet sin formuesskatt i 2007, mens Norge beholdt den. Dermed fikk svenske oppstartsselskaper 14 ganger så mye investeringer som norske i første halvår 2025(!). Det sier noe om konkurransesituasjonen.

Formuesskatten begrunnes ofte med behovet for å redusere ulikhet, men tallene viser at ulikheten i Norge er allerede svært lav. Den blir enda lavere når velstående flytter ut av landet, uten at noen andre blir rikere. I praksis bytter vi ut lokale eiere som bidrar i nærmiljøet med utenlandske milliardærer.

Formuesskatten utgjør bare 1,5 prosent av statens inntekter, men svekker eierskap, investeringer og konkurransekraft uten at den løfter noen. Særskatten på norsk eierskap bør fjernes.