Forbundskansler Scholz driver med en skremselsvalgkamp. Dette er hans siste sjanse.

Scholz fremstiller seg som en «fredskansler» som ønsker å beskytte Tyskland og Europa fra en nukleær eskalering, skriver Nicolas Schwarz. Foto: Annegret Hilse / Reuters

Forbundskansler Olaf Scholz driver med skremselsvalgkamp. Dette er hans siste sjanse.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stemningen i Tyskland er mildt sagt dårlig. Når man ser på et kart over Europa, fremstår Tyskland som en øy av resesjon i et hav av land med voksende økonomier. Landets økonomi har vært i resesjon for andre gang på rad – noe som aldri har skjedd før.

Store bedrifter som Volkswagen, Ford og Thyssenkrupp planlegger å legge ned flere tusen arbeidsplasser. Når det gjelder konkurranseevne, har Tyskland falt fra 6. plass i 2014 til 24. plass i Europa.

Tysklands «suksessformel» fra 2010-tallet er borte. Den gang fikk vi gratis beskyttelse fra USA, billig energi fra Russland, og penger fra Kina for å kjøpe våre dyre varer. Nå ønsker amerikanerne at vi betaler mer for vår egen sikkerhet, gasskranen mellom Tyskland og Russland er lukket, og Kina kjøper i mindre grad tyske varer.

Det er på bakgrunn av denne økonomiske krisen at regjeringen kollapset for en måned siden, og tyskerne går til valgurnene neste år.

Økonomisk krise

Den nylig avgåtte regjeringskoalisjonen bestående av Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD), De Grønne og Freie Demokratische Partei (FDP), under ledelse av kansler Olaf Scholz, klarte i en periode å navigere gjennom kriser både nasjonalt og internasjonalt. I sitt første år fokuserte regjeringen på krisehåndtering, med spesiell vekt på å sikre landets energiforsikring. Regjeringen ble først rost for dette, men siden har det bare gått nedover.

Når en regjeringskoalisjon er uenig og krangler i all offentlighet, er penger det beste smøremiddelet. Så lenge regjeringen kunne omgå den grunnlovsforankrede gjeldsbremsen ved å opprette et «spesialfond» (Sondervermögen) utenfor det regulære statsbudsjettet, kunne partiene finansiere sine yndlingsprosjekter. Dette tok en brå slutt da høyesterett konkluderte med at denne praksisen var grunnlovsstridig. Til slutt klarte man ikke å bli enig om statsbudsjettet.

Scholz’ selvoppnevnte «fremtidskoalisjon» er siden historie.

Mange spår at denne valgkampen først og fremst kommer til å handle om økonomi. Hvordan kan Tyskland komme seg ut av den økonomiske krisen? Mange forslag er på bordet, som også er kjent her i Norge: skattelettelser for bedrifter og privatpersoner, billigere energi og pensjonsreform.

Særegent for Tyskland er diskusjonen om en reform av gjeldsbremsen, som begrenser Tysklands gjeldsopptak til 0,35 prosent av bruttonasjonalprodukt hvert år. Både SPD og De Grønne er for, mens deres tidligere koalisjonspartner FDP er sterkt imot. Kristendemokratene (CDU/CSU) er i praksis mot, men mange spår at de vil endre mening hvis de kommer i posisjon.

Sosialdemokratenes argument om at CDU/CSU, under Angela Merkels 16 år lange kanslerperiode, er ansvarlig for den økonomiske krisen, når foreløpig ikke frem blant velgerne. Kristendemokratene ligger på mellom 32 og 33 prosent, mens sosialdemokratene befinner seg mellom 14 og 16 prosent.

Tyskernes angst for atomkrig

Derfor har Scholz funnet et nytt yndlingstema. Hans motto er: Med meg får dere fred. Med CDU-kandidat Friedrich Merz risikerer dere atomkrig mot Russland.

Scholz fremstiller seg som en «fredskansler» som ønsker å beskytte Tyskland og Europa fra en nukleær eskalering. Han nevner ofte ordet «Besonnenheit», som oversettes til «sindighet». Scholz beskriver seg som en forsiktig og klok leder, en kontrast til hans motkandidater. Bare han er «sindig» nok til å beskytte kontinentet fra en storkrig.

Den pågående diskusjonen i Tyskland dreier seg om hvorvidt landet skal levere Taurus-rakettene til Ukraina.

Under åpningen av SPDs valgkamp på lørdag advarte Scholz mot dem som har presset på for flere våpenleveranser til Ukraina og etterspurt mer avanserte våpensystemer. Kansleren uttrykte bekymring for «faren for at krig kan spre seg til hele Europa eller til og med hele verden». Mot CDU-kandidat Merz sier han: «Man spiller ikke russisk rulett med Tysklands sikkerhet.»

«Scholz fremmer indirekte det russiske narrativet om at bruken av visse våpensystemer kan føre til en nukleær eskalering», sier Carlo Masala, en av Tysklands mest kjente sikkerhetseksperter. Videre sier Masala at Scholz’ tale retter seg «mot det store antallet mennesker som frykter en nukleær eskalering».

Scholz’ kalkyle er at han har folket bak seg i Taurus-spørsmålet. Ifølge meningsmålinger er 61 prosent av tyskerne mot leveringen. Dette kobler Scholz med den historiske tyske angsten for atomkrig, en relikvie fra den kalde krigen.

Sånn sett er det logisk fra Scholz’ side å flytte oppmerksomheten til krisene utenlands. Dette er hans siste sjanse til å sette sitt tema på valgkampens agenda. Og hans siste sjanse til å bli gjenvalgt.

Vil historien gjenta seg?

Sosialdemokratene håper at mirakelet fra 2002 gjentar seg. Da diskuterte Tyskland deltakelse i en eventuell krig i Irak. Den gang var opposisjonsleder Angela Merkel, som senere ble kansler, og kristendemokratenes kanslerkandidat Edmund Stoiber for et tysk engasjement. SPD-kansler Gerhard Schröder var imot.

Med ryggen mot veggen på grunn av økonomisk krise, høy arbeidsledighet og dårlige meningsmålinger, drev Schröder valgkamp som «fredskansler». Dermed traff han en nerve i befolkningen. Til slutt vant sosialdemokratene valget med kun 6.000 stemmers ledelse.

Men 2002 var et unntak. Historisk sett har utenrikspolitikk spilt en underordnet rolle i tyske valg. Allerede i valget til Europaparlamentet viste Scholz seg frem som «fredskansler» på valgplakatene. Fredsvalgkampen var til ingen nytte, og sosialdemokratene endte opp med 14 prosent, det verste resultatet for partiet i et landsomfattende valg.

Under valgkampen for delstatsvalgene i tre østtyske delstater var Ukraina-krigen et av de dominerende temaene. Likevel viste valgdagsmålingene at sosiale spørsmål var viktigst for velgerne, etterfulgt av innvandring, kriminalitetsbekjempelse og økonomi.

Pålitelige tall viser at Olaf Scholz er den minst populære kansleren i Tysklands historie. Han har også ledet den minst populære regjeringen. Og enda verre er det at han er blant Tysklands minst populære politikere. Med andre ord: Han har ingenting å tape.