For oss er det tankevekkende at trenden “tradwife” nå blir spredt i sosiale medier

De kom fra enkle kår, og i mellomkrigstida hadde ikke staten noe tilbud om utdanning mer enn ungdomsskole for dem. Mine foreldre fikk utdannelse, men det var vanlig at mødrene var hjemme med barna og tok ansvar for organiseringen av familielivet.

Mange fedre i nabolaget arbeidet hundre prosent pluss, var ledere i menigheter, idrettslag – eller satt i kommunestyre og andre styrer som preget Søgne. Det offentlige, næringslivet og samfunnslivet var for en stor del styrt av menn, og det mente nok mange både kvinner og menn at var helt greit.

Som en kvinne, født på søttitallet, som fikk tilbud om høyere utdannelse, var dette noe jeg ville være med på å endre. Sammen med dyktige forskere og ledere som May-Linda Magnussen, Hilde Inntjore, Bjarne Markussen og Åsta Einstadbland ved Universitetet i Agder fikk vi rigget opp et “Senter for likestilling” for 15 år siden, sammen med Agder Fylkeskommune og Kristiansand kommune.

Senere fikk jeg kjenne på kroppen at staten ikke nødvendigvis tilrettelegger godt for kvinner i det tredje skiftet. Jeg valgte derfor å bli grûnder med mer fleksibel arbeidstid. Jeg håper og tror at pandemien har gjort at både stat og næringsliv tar bedre vare på spesielt travle mødre i arbeidslivet, men jeg tror at man videre også må arbeide enda tydeligere og kraftfullt for å lage et inkluderende arbeidsliv, som gir rom for å få så mange barn man ønsker. Også i vår tid arbeider mange mødre i deltidsstillinger for å få hverdagen til å gå opp, det er altså fremdeles kvinner som tar den økonomiske belastningen, tapte pensjonspoeng (noe man i dagens samfunn mister når man rigger opp sitt ENK) og den følelsesmessige byrden med det ubetalte arbeidet i familien. Og ca femti prosent opplever samlivsbrudd, som for mange hjemmeværende kvinner betyr at de står igjen uten arbeidserfaring, samfunnsnettverk eller økonomisk trygghet.

I organisasjonen Kvinnegrepet arbeider vi for mer frihet og trygghet for jenter og kvinner på Agder, fordi økonomisk uavhengighet er grunnleggende for jevnbyrdighet i samfunnet. For oss er det tankevekkende at trenden “tradwife” nå blir spredt i sosiale medier blant enkelte yngre mødre. Kanskje er dette en helt naturlig reaksjon på dagens vestlige kvinneliv, med det tredje skiftet på toppen av det lønnende arbeidslivet? Tradwifer ser ikke på seg som feminister, men er opptatt av å ta vare på mann og barn og være en “homemaker,” som det heter på amerikansk. Vi i Kvinnegrepet mener at det er viktig å diskutere og komme til bunns i bakgrunnen for disse tik-tok-trendene. Selvsagt skal familier kunne ta egne valg mht til hvem som eventuelt tar hovedbyrden på hjemmebane, men det er også viktig å få fram at det er kvinner før oss som har kjempet for frigjøring og uavhengighet, og at det også på Agder er mange arbeidende familier med ambisjoner, arbeid og barn i barnehage.

Frihet er viktig – for alle. Vi må sammen løfte — og delta i — diskusjonen om hvilke valg vi gjør når vi blir foreldre. Det er heldigvis nå kjent for mange det UiA-professor May-Linda Magnussen har forsket og formidlet rundt myten om “den gode mor på Agder” (hvor er “den gode, nærværende far?”) og at tidlige valg med å bli hjemmeværende og ta hovedansvaret for barn, mann og hus vil forplante seg videre mht hvem som blir hjemme med sykt barn, og hvem som i bunn og grunn har den økonomiske friheten i familien. Vi ønsker ikke at flere unge mødre på sikt kan komme i slike økonomiske feller. Det blir ingen reell likestilling om ikke kvinner og småbarnsmødre deltar på lik linje med menn og småbarnsfedre i arbeids- og samfunnsliv.

Dette er en debatt alle bør være interesserte i å delta i; om ikke det offentlige, næringslivet og samfunnslivet først og fremst skal være styrt av av menn, da?