For meg handler prideflagget om nestekjærlighet, verdighet og tilhørighet

DEBATT: Noen mener prideflagget kan virke splittende. For meg, som teologistudent og far til en funksjonshemmet sønn, handler dette flagget ikke om politikk – men om verdighet, tilhørighet og nestekjærlighet.

Jesus inkluderte tollere og prostituerte. Han møtte mennesker med åpne armer, ikke med krav om tilpasning. Foto: Shutterstock

For mange i samfunnet symboliserer Pride: frihet, fellesskap og retten til å være den man er. Når synlige tegn på mangfold møtes med skepsis, vekker det hos meg minner om utenforskap.

Som far har jeg kjent på hvordan samfunnet, gjennom manglende inkludering, sårende kommentarer og holdninger kan gjøre livet kaldt og ensomt for den som er annerledes. Det er ikke noe jeg unner noen – særlig ikke barn og unge som oppdager at de er skeive eller trans. Alle mennesker ønsker først og fremst å høre til.

Jeg kan selvsagt ikke fullt ut forstå hva det vil si å vokse opp som skeiv i Norge i dag. Men jeg vet noe om hvor dypt sårende det er å bli ekskludert. Forskning viser at hver tredje lesbiske, homofile, bifile og transperson har opplevd diskriminering, trusler eller selvmordstanker. Å være skeiv eller trans kan være krevende, og de psykiske belastningene er godt dokumentert. Det gjør inntrykk – og det forplikter oss alle. Det gjør det desto viktigere at fellesskapet sier: Du er velkommen. Du er verdifull.

Når symboler som Pride-flagget diskuteres, er det lett å glemme hvem som faktisk berøres. Mange, og spesielt kanskje unge mennesker, lever med stor psykisk sårbarhet. Å se et regnbueflagg kan for noen være nettopp det lille tegnet på at de også er ønsket i fellesskapet. Det handler ikke bare om politikk, men om identitet, trygghet og verdighet. Signalet som KrF nå sender, kan forsterke sårbarhet og utenforskap.

Kristelig Folkeparti har i mange tiår vært en viktig stemme i norsk politikk – med verdier som nestekjærlighet og menneskeverd som rettesnor. Jeg håper at partiet og andre som engasjerer seg i denne debatten, vil la disse verdiene være ledende også her. Ikke minst trenger vi – som samfunn og som kirke – å møte menneskers sårbarhet med empati. Det er i møtet med den andre, og særlig den utsatte andre, at våre verdier prøves.

Jesus inkluderte tollere og prostituerte. Han møtte mennesker med åpne armer, ikke med krav om tilpasning. Det er dette som er kjernen i det kristne budskapet. På samme måte burde vi møte hverandre – med varme, respekt og vilje til å favne mangfoldet.