Bomstasjonene sprer seg i Kristiansand som ugress, og like vanskelig er de å bli kvitt.
Spørsmålet er enkelt. Skal det koste penger å komme seg til jobb, skole eller butikken, bare fordi man bor feil sted? For mange innbyggere i Kristiansand er svaret allerede et daglig mareritt.
Bomringen som vokser rundt byen, rammer ikke de rike mest. Den rammer barnefamilien som må kjøre barna til aktiviteter, alenemoren som jobber skift og minstepensjonisten som skal til lege. Dette er usosial politikk i praksis. Det spiller ingen rolle om du har råd til mat eller ikke, hvis du må gjennom bommen, må du betale.
Vi blir fortalt at dette handler om miljø, men realiteten er at det handler om inntekter. Hvordan kan det være miljøpolitikk når folk betaler 30-40 kroner for å kjøre korte, nødvendige turer. Uten et reelt alternativ i kollektivtilbudet? Det føles som å bli straffet for å bruke veien du allerede har betalt for med skatten din. Skatt for å bygge den, bom for å bruke den.
Statistikk viser at lavinntektsfamilier bruker en større andel av inntekten sin på transport. Når bomstasjonene popper opp overalt, blir det en ekstra skatt på å bo og leve i Kristiansand. Det er urettferdig.
Når det koster å komme seg til jobb, til venner eller til barnehagen, da er noe galt. Frihet skal ikke være reservert de med stor lommebok. Kristiansand trenger endring. Fjern bommene.