For 40 år siden var Kristiansand en ledende miljøkommune i Norge

Kommunen er langt unna å nå sine klimamål, og har rasert mer natur enn noen annen norsk kommune de siste fem åra. Etter en seriøs vurdering av miljøinnsatsen konkluderer miljøorganisasjon Sabima at Kristiansand ligger blant de lavest rangerte kommuner i landet. Hvorfor verdsettes miljøet og naturen vår så lavt?

Jeg begynte en lang yrkeskarriere på Sørlandet i 1983, i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i tidligere Vest-Agder. Kristiansand var da i front i landet som sykkelby, og i innføring av kildesortering av husholdningsavfall. Det var mye fokus på den sterkt forurensede Byfjorden, og stor vilje til å finne løsninger på kommunale avløp. Kristiansand var blant de første til offensivt å følge opp sine forpliktelser til rensning etter den internasjonale Nordsjøavtalen, som kom i 1987. Dette fikk Kristiansand realisert gjennom å søke og få store statlige tilskuddsordninger, som betinget betydelige egenandeler.

På slutten av 1980-tallet ønsket Regjeringen å samle mange ulike tilskuddsordninger innen miljøområdet og gjøre en særlig innsats i form av «miljøpakker» i særlig forurensende tettsteder i Norge. Grenland, Drammen og Romerike var allerede utpekt, og «døra» i ferd med å lukkes. Uten et utrolig velorganisert og engasjert og politisk motivert samarbeid lokalt ville aldri Kristiansand klart å delta i denne statlige «miljøfesten», sammen med Vennesla kommune. På denne tida var nedre del av Otra en stinkende og «død» industrikloakk, og mange så nok at den eneste løsningen for ei rein elv var at treforedlingsindustrien gikk over ende.

Et godt samarbeid mellom kommunene, statlige miljømyndigheter og industrien gjorde at både arbeidsplasser og elva som vi kjenner den i dag ble berga midt på 90-tallet. Veldig mye av det flotte som ellers ble realisert av attraktive anlegg og turstier langs elvebredden, fulgte i samme periode. Dette var et vellykket lagarbeid mot hårete mål!

Men dette er historie, og hva er det som kjennetegner kommunens naturforvaltning i dag! NRK presenterte for vel et år siden Kristiansand som den kommunen i landet som de siste fem år har forbrukt mest natur, som riktignok også inkluderer statlig veibygging.

Sabima er en seriøs miljøorganisasjon som blant annet vurderer miljøinnsatsen til norske kommuner. På forrige måling i 2023 kom Kristiansand ut som nr. 253 av landets 356 kommuner, mens eksempelvis Arendal kom ut som nr. 30, best i vår landsdel. Analysen ga Kristiansand stryk i temaene planlagt utbygging, satser på natur, beskytter natur samt dispensasjonspraksis, og de anbefalte en ny miljøpolitikk. Ny evaluering kommer i sommer, men det er neppe grunn til å forvente forbedring.

Norske kommuner har vedtatt utrolig mange byggetillatelser som er «hvilende», de er ikke realisert. Jeg synes det er flott at regjeringen oppfordrer alle kommuner til å gå grundig inn i sine vedtatte arealplaner, og gjennom slik «planvask» vurdere å omgjøre ikke realiserte utbyggingstillatelser. Kommunen påtar seg ingen økonomiske erstatningsansvar ved slik omgjøring, det sørger lovverket for. Det gis statlige tilskudd til dette arbeidet, og mange kommuner har nyttet disse, og gjort omfattende tilbakeføringer av tillatelser. Ifølge min kontakt i Sabima har administrasjonen i Kristiansand kommune innstilt 50 slike saker for «planvask» og omgjøring, men politikerne har avvist samtlige og opprettholdt tillatelsene.

Kristiansand kommune er svært langt unna å nå sine vedtatte klimamål, i motsetning til mange av landets øvrige storbyer. De bidrar dermed heller ikke til at våre nasjonale miljømål nås. I stedet for å drøfte hvordan disse vedtatte målene skal nås, foreslår byens varaordfører i denne avisa å redusere målene så de samsvarer bedre med den «svake» innsatsviljen.

For et par år siden foreslo det kommunale næringsselskap, KNAS, å sprenge Borgeheia bak Kjevik flyplass til et industri- og næringsområde dobbelt så stort som Sørlandsparken. Mot kommuneadministrasjonens sterke anbefaling, sendte politikerne dette forslaget på høring som del av kommuneplanrulleringen. Heldigvis sa veldig mange nei, så dette forslaget anser jeg gravlagt. Dette som ett av flere tvilsomme utbyggingsprosjekter fremmet politisk. Og, stadig i min bydel Tveit, kunne mye vært sagt om Hamrevannutbyggingen, som også kommuneadministrasjonen frarådet.

Vi som er opptatt av hvordan miljøet i Kristiansand skal utvikles i framtida, må engasjere oss på vegne av våre nærmiljøer. Vi må løfte fram våre ønsker, og truslene mot dem, fram i dagslys. Dessuten må vi vurdere hvilke politikere og partier som tjener våre mål og vårt engasjement!