Folkepaneler kan redusere polarisering og styrke tilliten til demokratiet

KRONIKK: De siste 100 dagene har vist oss med all tydelighet at enkeltpersoner med enorm rikdom og makt setter demokratiet under press. Elon Musk og Donald Trump, sammen med mange av verdens rikeste og verdens mektigste, undergraver tilliten til demokratiske prosesser og institusjoner.

Bildet er fra 2015 da Irland endret grunnloven og tillot likekjønnede ekteskap. Foto: CATHAL MCNAUGHTON / Reuters

Da Jeff Bezos bestemte at The Washington Post sine debattsider kun skulle akseptere innlegg til støtte for frie markeder, trakk både redaktøren og flere profilerte ansatte seg i protest. Når milliardærer former medielandskapet etter egne interesser, blir det tydelig hvor sårbart demokratiet er.

I Norge vet vi også at den demokratiske deltakelsen og innflytelsen er skjevt fordelt. Men hva hvis demokratiet kunne fornyes – og vanlige folk ble invitert inn i de vanskeligste og viktigste beslutningene? Hva om flere stemmer fikk en større plass i demokratiet – ikke bare de med størst lommebok?

Dette er ikke en utopi. Det er et spørsmål om hvilke demokratiske verktøy vi velger å bruke.

Et uventet vennskap og en grunnlovsendring

Irland er et land med dype katolske røtter, hvor grunnloven fram til 2015 forbød likekjønnet ekteskap. Den politiske debatten var fastlåst.

For å komme videre satte det irske parlamentet ned et folkepanel – en gruppe med representative irer, tilfeldig utvalgt gjennom loddtrekning. Gjennom fysiske samlinger fikk de lære fra eksperter, lytte til hverandre og ulike perspektiver, og utvikle felles anbefalinger til politikerne.

Blant de 66 medlemmene satte to svært ulike irske menn seg ved siden av hverandre under den første samlingen.

Finnbarr O’Brien, en eldre postmann fra en liten landsby, var grunnleggende skeptisk til politikere. Chris Lyons, en ung homofil mann fra storbyen Dublin, med piggsveis, neglelakk og et sterkt ønske om å forlate det konservative Irland.

Sammen lyttet de til eksperter, men også katolske prester og en ung kvinne som hadde vokst opp med to mødre. Etter felles refleksjoner og samtaler kom folkepanelet til enighet: De anbefalte regjeringen å endre grunnloven, og tillate likekjønnet ekteskap.

Møtet med Chris endret Finnbarrs syn på homofile. Og det uventede vennskapet mellom de to ble et symbol for det irske folket om at de var klare for endring.

Året etter stemte Irland ja til å endre grunnloven gjennom en folkeavstemning, og likekjønnet ekteskap ble en rettighet.

Framtidspanelet kan vise vei for Norge

Mens demokratiet vakler i mange land, blir 2025 historisk for videreutviklingen av det norske demokratiet. For første gang får vi høre anbefalinger fra to nasjonale folkepanel.

I februar leverte Norges første nasjonale folkepanel om bærekraftig forbruk på oppdrag for Regjeringen sine anbefalinger til Digitaliserings- og forvaltningsministeren og Klima- og miljøministeren.

13. mai kommer anbefalingene fra Framtidspanelet, som på oppdrag for en bred koalisjon av sivilsamfunnsorganisasjoner har sett på spørsmåle om hva Norge skal gjøre med vår store felles rikdom. Hva bør vi egentlig gjøre med et Oljefond på flere tusen milliarder kroner når verden brenner? Folkepanelet skal anbefale hvordan vi bruker rikdommen vår på en måte som gagner både verden, oss selv og kommende generasjoner. Panelet har samlet unge, eldre, studenter, småbarnsforeldre og pensjonister fra hele landet.

SoCentral har vært tredjepartssekretariat for begge panelene. På Tou Scene i mai, under den nordiske festivalen for filosofi & vitenskap Wonderful World, vil vi diskutere lærdom og innsikter fra disse panelene – og ikke minst de to folkepanelene Stavanger kommune har arrangert for unge og eldre.

Hvilket type demokrati ønsker vi?

Disse to nasjonale folkepanelene, sammen med erfaringer fra lokale folkepaneler i kommuner rundt om i landet, gir oss en mulighet til å tenke nytt om hvem og hva som bør prege beslutningene i demokratiet vårt.

Skal beslutningene i hovedsak styres av politikere preget av lobbykrefter og fireårssyklusen? Bemidlede mennesker og næringslivstopper med økonomiske egeninteresser? Influensere med makt over tusenvis av følgere? Eller kan vi også gi vanlige folk en større stemme?

Folkepaneler viser oss at når folk får kunnskap og mulighet til å reflektere sammen, gir de kloke og samlende anbefalinger på krevende og komplekse problemstillinger, som et supplement til eksisterende prosesser som for eksempel ekspertutvalg, utredninger og kommisjoner. Erfaringer fra andre land viser at folkepaneler også kan redusere polarisering og styrke tilliten til demokratiet.

I land som Frankrike, Danmark og Irland er folkepaneler allerede en del av det demokratiske systemet. Det kan de bli i Norge også.

Tiden er inne for å investere i demokratiet vårt. Folkepaneler er et innovativt demokratisk verktøy som kan bidra til bedre beslutninger og bredere folkelig involvering for å møte de store utfordringene vi står i.

Kanskje de til og kan føre med seg noen flere uventede vennskap – akkurat i en tid der vi trenger det som mest.