Mandag 28. oktober publiserte FN en rapport ført i pennen av spesialrapportøren for Palestina Francesca Albanese. Tittelen på rapporten var «Genocide as colonial erasure» – folkemord som kolonial utsletting.
I rapporten kommer hun med en inntrengende appell til det internasjonale samfunnet om å innføre full våpenembargo og sanksjoner mot Israel til folkemordet på palestinerne er stoppet. I tillegg skriver hun at Israel må akseptere en permanent våpenhvile. Og hun krever at Israel følger internasjonal lov og FN-resolusjoner og trekker tilbake hæren og kolonistene fra Gaza og Vestbredden – inkludert Øst-Jerusalem. I tillegg bør Israel formelt bli erkjent som en apartheidstat, sier hun, og landet må suspenderes fra FN.
Denne FN-rapporten kom samtidig som Israel har lagt en blokade av Nord-Gaza. 400.000 palestinere sulter pga. denne beleiringen, og hvem har ikke sett desperasjonen til disse menneskene på TV-bildene idet de fortvilet forsøker å få en del av de knappe matrasjonene som deles ut. Samtidig opplever de konstante luftangrep. Når disse linjer skrives skal 1250 mennesker ha blitt drept der siden 5. oktober. Stadig vekk får palestinerne på Gazastripen beskjed om å flykte til såkalte sikre soner. Men også i disse sonene har de blitt angrepet – til og med når de søker tilflukt i UNRWAs skoler. 70 prosent av disse skolene skal Israel ha angrepet, ifølge rapporten.
I august var 90 prosent av Gazas 2.3 millioner innbyggere internt fordrevet. Vandringene til de fordrevne palestinerne ligner på dødsmarsjene fra tidligere folkemord, skriver Albanese, og nakbaen – fordrivelsen av palestinerne i 1948. Å bli drevet fra sine hjem, fra sin jord og sin tilhørighet kan være vanskelig å forstå rekkevidden av. Men tvungen systematisk fordrivelse, skriver spesialrapportøren, bidrar til å ødelegge viljen til å leve og til å ødelegge livet selv. Mange palestinere har blitt fordrevet opptil ti ganger fra en del av Gaza til en annen. Samtidig har israelske myndighetspersoner foreslått å fornye koloniseringen av Gaza, og de har oppfordret til frivillig flytting av alle Gazas innbyggere til andre land.
Til nå er det dokumentert over 43.000 drepte i Gaza og vel 101.000 sårede. I tillegg kommer alle som fortsatt ligger begravd i ruinene. FN anslår tallet til minst 10.000 personer – derav 4000 barn. Av de minst 13.000 barna som er blitt drept er 700 spebarn inkludert. Mange av dem er blitt skutt i hode og bryst. I tillegg kommer alle de som er blitt skadet for livet. Og Israel har ifølge rapporten gjentatte ganger angrepet utdelingssteder for nødhjelp, teltleirer, sykehus, skoler og markeder.
Samme dag som FN-rapporten ble publisert, vedtok det israelske parlamentet Knesset to lover som forbyr UNRWA å operere i Israel og på de okkuperte områdene på Vestbredden og på Gazastripen. En rådgiver for UNRWA sa at Israels avgjørelse om å forby organisasjonens operasjoner vil innebære en kollaps av den humanitære prosessen som helhet. Lederen for UNRWA, Philippe Lazzarini, uttalte at dette er det siste i en pågående kampanje for å diskreditere UNRWA og delegitimere organisasjonens rolle når det gjelder å yte menneskelig utvikling og tjenester for de palestinske flyktningene. For det er ikke bare nødhjelp UNRWA driver med. Selv om det er viktig nok i en situasjon der Israel slipper inn altfor lite mat til de underernærte og sultende menneskene på Gazastripen. UNRWA driver også skoler, helsehjelp og sosialt arbeid for de palestinske flyktningene. Blir lovene implementert, innebærer det at 650.000 gutter og jenter blir frarøvet utdanning, sier Lazzarine! Det finnes ingen andre organisasjoner som kan erstatte UNRWA.
Sammen med den militære krigføringen gjør kampen mot UNRWA at den palestinske eksistensen på Gazastripen og på Vestbredden står på spill. Samtidig er dette en kamp for en gang for alle å forhindre at de palestinske flyktningene på Vestbredden og på Gazastripen skal kunne vende hjem. Enn si bare tenke tanken. Og alle flyktningene som sitter i leirene i Jordan, Syria og Libanon, ser hva dette betyr også for dem.
I følge Haaretz har Jordans utenriksminister kritisert det internasjonale samfunnet for å innrømme Israel straffefrihet siden starten av Gazakrigen. Jordan ber nå andre land innføre en våpenembargo mot Israel for å presse landet til å stoppe krigen på Gazastripen og i Libanon. Tilsvarende oppfordringer har kommet fra Frankrike og Spania. Og den jordanske utenriksministeren sier det som er åpenbart for oss alle: Israel hadde ikke hatt mulighet til å gjennomføre all denne aggresjonen hvis det ikke hadde vært for den straffefriheten som det internasjonale samfunnet fortsetter å innvilge landet og våpnene som flere land fortsatt sender dem. Spørsmålet blir da hvilke interesser det internasjonale samfunnet med USA i spissen har som er så viktige at den settlerkoloniale apartheidstaten fortsatt forsynes med de dødbringende våpen som trengs for å gjennomføre folkemordet på palestinerne?