Folk har dårligere råd enn i 2019

Det har vært fem tapte år for folks økonomi. Prisvekst og renter har spist opp hele inntektsveksten.

Saqib Iqbal (t.v.), Komal Nadeem og Nahyan bin Saqib i vogn sjekker prisene i Oslo. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Månedskortet har gått ned fra 897 til 747 kroner. Det er en god hjelp, sier Komal Nadeem.

Sammen med mannen Saqib Iqbal og den lille sønnen Nahyan bin Saqib har hun opplevd at prisene ellers har gått motsatt vei av Ruter-kortet. De kom til Norge fra Pakistan i 2022. Aftenposten møter dem i Oslo sentrum.

Sammen med økte renter har prisveksten spist opp hele inntektsveksten og litt til de siste fem årene. Onsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem husholdningenes inntektsregnskap for andre kvartal.

I gjennomsnitt er folks inntekt og forbruk ennå ikke tilbake der de var før pandemien i 2019. Det er fem tapte år for privatøkonomien.

Iqbal jobber som baker. Hun studerer farmasi.

– Utgiftene til dagligvarer har økt med 20 prosent de siste årene, mens lønnen bare har gått opp litt. Jeg har vært nødt til å redusere sparingen min, sier han.

Dårligere enn i 2019

Alle økonomiske krefter summerer seg i tallene for disponibel realinntekt:

• Regnet pr. innbygger var den i første halvår i år 0,5 prosent lavere enn for fem år siden.

Disponibel realinntekt er definert som alle typer inntekter etter fradrag for skatt, renteutgifter og prisvekst. Sagt med ett ord: Kjøpekraften.

– Dette er i kontrast til landets økonomi. Høye olje- og gasspriser i 2022 økte Norges inntekter kraftig. Men det aller meste av dette ble satt i Oljefondet, sier seksjonssjef Pål Sletten i Statistisk sentralbyrå (SSB)

Men variasjonen mellom folk vil være stor. Noen har fått det bedre, andre har fått det verre.

2024 ser likevel ut til å bli et bra år. Rentetoppen er trolig nådd, og det ser ut til at årslønnen vil øke mer enn prisveksten.

Saqib Iqbal (t.v.) og Komal Nadeem leier 40 kvadratmeter i Bærum og merker prisveksten. Foto: Siri Øverland Eriksen

Klarer ikke skape mer

Sletten forklarer de magre årene.

– Inntektsveksten vil over tid stort sett følge veksten i innenlands produksjon, målt ved BNP-veksten. Men denne har vært svak på grunn av svak vekst i produktiviteten de to siste årene. I tillegg har høy prisvekst spist opp mye av folks inntekter, sier han.

BNP (bruttonasjonalprodukt) er verdien av samlet produksjon. Veksten i produktivitet er økningen i produksjonen pr. ansatt.

Forbruket er også flatt

Med lav vekst i kjøpekraften følger gjerne lav vekst i forbruket. Slik har det vært de siste fem årene.

Heller ikke privat forbruk pr. innbygger har kommet seg opp dit det var før pandemien. Det har også sunket 0,5 prosent fra første halvår 2019 til første halvår i år.

– Fallet i forbruk er ganske enkelt et uttrykk for fallet i realdisponibel inntekt, sier Sletten.

Dette er til og med dårligere enn i de fem årene etter at oljeprisene begynte å falle sommeren 2014. Frem til første halvår 2019 steg volumet av det private forbruket pr. innbygger med litt over 5 prosent.

Iqbal og Nadeem bor på 40 kvadratmeter i Bærum.

– Husleien har gått opp veldig mye. 60 kvadratmeter sentralt i Oslo er helt utenfor rekkevidde for oss, sier han.

Renten biter

Den disponible realinntekten har etter utbruddet av Ukraina-krigen i 2022 i stor grad vært styrt av overraskende høy prisvekst og påfølgende renteøkninger. Renten stiger fordi prisveksten er høy, og fordi Norges Bank forventer at den vil holde seg høy.

Fra første halvår 2019 til første halvår i år har renten på husholdningenes boliglån økt fra et gjennomsnitt på 2,70 prosent til 5,75 prosent.

Husholdningenes renteutgifter har steget fra 56 milliarder kroner til 123 milliarder kroner første halvår i år.

Renteinntektene har også steget, men mye mindre enn dette.

– Folks samlede lån er mye høyere enn innskuddene, sier Sletten.

Svært enkelt sagt har barnefamiliene lån og pensjonistene bankinnskudd. Høy rente omfordeler disponible inntekter mellom aldersgrupper.

Dobbel prisvekst

Siden 2019 har prisene steget med 20 prosent. Det er dobbelt så mye som Norges Banks mål for den langsiktige prisveksten tilsier.

Men det er lysning i sikte. Prisveksten har avtatt, og Norges Bank har varslet et sannsynlig rentekutt på nyåret.

Norges Banks siste renteprognose kom i juni.

– Går det som vi nå tror, blir styringsrenten liggende på 4,5 prosent ut året, før den gradvis settes ned, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da.

Iqbal og Nadeem er ikke så sterke i troen på at prisveksten vil avta.

– Alt er blitt dyrere. Lønningene følger etter. Da går prisveksten enda mer opp, sier han.

Sparer i banken

Sparingen er forskjellen mellom inntekten og forbruket. Målt i prosent av inntekten var sparingen i første halvår i år omtrent som i 2019.

– Det ser ut til at sparingen nå er tilbake på et langsiktig stabilt nivå, sier Sletten i SSB.

Samtidig har sparingen vridd seg.

– De siste årene har folks investeringer i bolig falt kraftig. Med uendret samlet sparing betyr dette at mer av sparingen skjer som finanssparing, sier han.

Det betyr for eksempel bankinnskudd eller aksjefond. Fra juli 2019 til juli år steg husholdningenes bankinnskudd fra ca. 1400 milliarder kroner til vel 1700 milliarder.

Iqbal sparer for å kunne investere.

– Jeg vil kjøpe bil eller noe som gir avkastning. Men jeg vil ikke ha lån.