Folk flest kjenner seg igjen i Trumps fortelling

Donald Trump (bildet) vil gjøre noe så selvfølgelig som å sette USAs interesser først. Tiden for altruisme er over, skriver Christian Tybring-Gjedde. Foto: Evan Vucci, AP/NTB

Trumps retorikk gir den jevne amerikaner fremtidstro. Folk flest kjenner seg igjen i Trumps fortelling.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I forrige uke kom jeg hjem fra USA etter å ha overvært Donald Trumps siste rally i Pittsburgh. Dagen etter rallyen hadde jeg deltatt på republikanernes valgvake i Pennsylvania. Stemningen var elektrisk. Patriotismen var stor, og Trump presenterte alt de lengtet etter å høre. Endelig var tiden inne for å sette USAs interesser først.

Folk flest kjenner seg igjen

Trumps retorikk gir den jevne amerikaner fremtidstro. Folk flest kjenner seg igjen i Trumps fortelling. Hans overdrivelser, halvsannheter og ubeskjedne fremstilling av egen fortreffelighet styrker deres tro på at president Trump vil fremstå som en kompromissløs og sterk leder.

Amerikanere sa et tydelig nei til beslutninger fattet i kollokviegrupper gjennom lange byråkratiske beslutningslinjer, samtidig som mangel på resultater førte til ansvarsfraskrivelse og fingerpeking.

Mens USA opplever dramatisk økning av ulovlig innvandring på den mexicanske grensen, eksplosiv økning i kriminalitet i byene, utflytting av amerikansk industri og underkastelse til den globale grønne agendaen, ble Trumps motstander Kamala Harris stående på sidelinjen og forsvare fire år med retningsløs politikk.

President Trumps løfte om å «Make America Great Again» er ikke kun et slagord, men innbegrepet på at Trump vil stanse Washingtons demonstrasjon av amerikansk beslutningsvegring og avmakt.

Trump vil gjenreise USA som en supermakt og sikre at all utenrikspolitikk vil være basert på det som gagner USA. Trump vil gjøre noe så selvfølgelig som å sette USAs interesser først. Tiden for altruisme er over.

USA er ikke Europa

Mens Trump stadig sterkere tydeliggjorde hva han aktet å gjøre som president, slo det meg at samtlige norske «USA-eksperter» i nyhetsstudioene her hjemme bommet i sine analyser og forståelse av det amerikanske samfunnet og fenomenet Donald Trump.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende var at de samme «ekspertene» ble invitert tilbake i de samme studioene for å fortelle det norske folk hvorfor Trump vant valget på suverent vis.

La det være helt klart. USA er ikke Europa. USAs interesser er ikke de samme som Europas interesser. Da norske politikere fra alle partier, medier, næringslivsledere og eksperter av ulikt slag før valget brukte all sin tid på å latterliggjøre Trump, så ydmyket de samtidig amerikanere og det genuint amerikanske.

Trump vet nå at han har amerikanernes støtte, men han vet også at han har Europas ledende politikeres forakt. Det i en tid hvor Europa, mer enn noen gang, trenger USA. Det hjelper lite at Europas ledere i etterkant har bedrevet skadebegrensning og bagatellisert egne advarsler mot Trump.

Burde bygget allianser inn i MAGA-bevegelsen

Den norske eliten glemte eller overså at dette var USAs valgkamp, og dette ikke var tiden for retorisk å tilfredsstille hverandre. Konkurransen om å ta mest avstand fra Trump får de nå tilbake som en rekyl.

Vi fikk presentert skremsler om at Trump vil trekke USA ut av Nato, at han vil stanse all støtte til Ukraina, at han betingelsesløst vil pumpe inn våpen til Israel, og at han vil stenge mulighetene for eksport av varer til USA. Men istedenfor å ta sine egne spådommer på alvor, valgte man heller å stille seg til doms over dem. Istedenfor å påstå at dette vil være ukloke beslutninger, burde vi heller ha bygget allianser inn i MAGA-bevegelsen.

Når Trump er tydelig på at han vil innføre toll på importerte varer, så hjelper det lite at økonomiske eksperter hevder at det er uklokt, og at det vil skape inflasjon og høyere priser i USA.

Amerikanere flest opplever at matvarene blir stadig dyrere, og at de må jobbe lengre skift eller ha to jobber for å få endene til å møtes. De ser også at husleien blir høyere og helseforsikringen dyrere. Selve grunnpilaren i amerikansk økonomi om «trickle downtrickle downEn teori om at velstandsøkning blant de rikeste vil sildre ned og komme alle til gode. Kilde: Snl.no» virker ikke fordi USA er en åpen økonomi hvor bedriftene naturlig nok søker størst mulig fortjeneste. Det har ført til utflytting av arbeidsplasser, avindustrialisering og fraflytting samtidig som børsene har satt stadig nye rekorder.

Giftig cocktail

I Norge har vi løst de samme utfordringene ved stadig å utvide direkte og indirekte offentlige overføringer og samtidig øke skattene for dem som skaper verdier og arbeidsplasser. Resultatet er at flere lever på offentlige ytelser, at flere er ansatt i offentlig sektor, og at verdiskaperne flytter.

Dette er en giftig cocktail, og det vil ikke kunne fortsette, selv med oljepenger.

Det amerikanske samfunnet er ikke skrudd sammen på den samme måten. Amerikanere flest ser opp til dem som lykkes økonomisk, og de forventer ikke milde gaver fra det offentlige.

Trumps idé om å skattlegge all import, gi skattelettelser kun til bedrifter som beholder sine arbeidsplasser i USA, samt tvinge kritisk teknologi tilbake til USA er noe nytt, og det er noe amerikanere støtter. Dette kan Trump gjøre fordi USA fremdeles er den ledende økonomien i verden.

Må spille på lag med USA

Mediene her hjemme hevdet at amerikanernes støtte til fri abort ville kunne avgjøre valgkampen. Det er et klassisk eksempel på mangel på kunnskap om det amerikanske samfunnet. Også Kamala Harris forsto at hennes kraftfulle forsvar av fri abort hadde begrenset appell.

Det store flertallet av amerikanere utenfor de store byene er verdikonservative, og det var i disse områdene slagene sto. Det er også i disse områdene man finner den største motstanden av identitetskultur, woke og globalisme.

President Trump vil gjennomføre politikk som setter Amerika først. Det betyr ikke at verden kan seile sin egen sjø. Det betyr at USAs utenrikspolitikk vil defineres ut ifra landets egeninteresse. USA vil med det gjøre det samme som verdens øvrige større og viktige nasjoner. Det burde ikke overraske noen.

Det blir hevdet at velgere i Norge ikke avlegger sin stemme på bakgrunn av utenrikspolitikk, men det burde vi gjøre. Uten klok utenrikspolitikk vil de goder vi tar for gitt, ikke være mulig.

Vi må innse og forstå at klok utenrikspolitikk innebærer at vi må spille på lag med USA.