Flere setesdalskommuner mistet 30-60 prosent av befolkningen

Det var kvekere som reiste fra Stavanger til New York. Norge og Irland hadde høyest utvandring i forhold til folketall. 800.000 nordmenn dro fra hjemlandet i håp om et bedre liv.

I Agder utvandret mange, særlig fra Setesdal og de vestlige delene av fylket. Mellom 1865 og 1915 mistet flere setesdalskommuner 30-60 prosent av befolkningen. Det sies at det i dag finnes flere etterkommere av setesdøler i Amerika enn i selve dalen.

Senere i år setter Protestfestivalen utvandringen fra Setesdal opp som tema i Bygland, og spør blant annet om Agder – og kanskje Setesdal – bør få sitt eget utvandringssenter, ikke minst for å bevare båndene mellom de som dro og de som ble igjen.

Torleif Ose regnes som den første setesdølen som slo seg ned i Red River Valley – et landskap i Minnesota og Nord-Dakota som senere tiltrakk mange setesdøler. Det var også her Setesdalslaget ble etablert. Mange slo seg også ned i Wisconsin, Iowa og Sør-Minnesota. Tretti år etter at Torleif reiste, begynte en større bølge av utvandring fra dalen.

En sentral skikkelse i Setesdalslaget var Thore Skomedal (1889–1993), som ledet laget fra 1949 og klarte å holde det i live da de første generasjonene døde ut. Ja, han ble 104 år. Før ham var det Bjørgulv Bjørnaraa (1878–1942) som startet laget i 1909 og ble et viktig samlingspunkt for setesdølene i Amerika. Bjørnaraa sto på talerstolen i Erskine og snakket seg varm om Setesdalen. «There isn’t a valley in Norway or in the whole world as nice as Setesdalen,» forkynte han.

Han skrev blant annet dette diktet om savnet av hjembygda:

Setesdoel i vesterheimen med dit Norske hjertelag ber dei minne gjenom sveimen til den allerseiste dag.

Setesdal! Du blom blant dalar – Draumeland for hug og sinn Minne om deg hjarta svalar Som ein vårvind ljuv og linn.

Blant de mange utvandrerne fra Setesdal var Sigrid Myhola (1868–1949), halvsøster av den kjente Bjørgulv Myhola som det nå er laget statue av. Hennes historie er dramatisk. Hun ble gravid med fetteren Eivind N. Skomedal, som betalte reisen og sendte henne av gårde på grunn av skammen, med amerikabåten fra Kristiansand 15. april 1893. I Minnesota giftet hun seg med Daniel Reiersen fra Konsmo. De bosatte seg i Oklee, et sted grunnlagt av setesdølen O.K. Lie. Der oppdro de flere barn, og var med på å bygge opp lokalsamfunnet. Tragedien rammet da datteren Molia ble drept av en setesdøl mens hun lå og sov med sin mor, i et sjalusidrama omtalt i lokale aviser i 1933.

Sigrids halvsøster Anne fulgte senere etter og slo seg ned i Canada, hvor hun og ektemannen, en annen nordmann, drev en campingplass – Swensons Resort – som fortsatt finnes på kartet. Min bestefar Svenke dro over til dem for å arbeide i 1926 og kom hjem med DS Bergensfjord i 1932.

I juni 2022 besøkte vi området i Minnesota der Sigrid bodde, men fant få spor etter setesdølene. Etterkommere er i dag spredt utover det store landet. Ingen av dem har vært i Norge. Vi besøkte en etterkommer, Gil Dorcey i Colorado, som da nylig var blitt enkemann. Han ga meg en John Wayne-statue i gave. Den står nå i stua som et personlig minne om vår families utvandringshistorie. Ved siden av den står et sitat fra Wayne: «Courage is being scared to death, but saddling up anyway.» Det beskriver godt hva mange utvandrere gjorde – de trosset frykt for å søke lykken i det ukjente.

Gils nå avdøde far Don fortalte en gang at de besøkte bestemor Sigrid i Oklee hver sommer. Hun kunne ikke engelsk, og de forsto ikke norsk. Når de trodde hun skjelte dem ut, sa de bare «Ah, go to hell» og en gang hun kjeftet på dem, blandet hun inn engelsk og sa «Ya going to hell dah». Det norske språket forsvant med neste generasjon.

Den som virkelig tente utvandringslysten i Agder var redaktør Johan Reiersen (1811–1864). I avisen Christiansandsposten skrev han bredt om Amerika, som han så som frihetens land. Han inspirerte mange til å reise, og var en viktig stemme i utvandringsdebatten.

Bjørn Bjørnson, sønn av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson, sa det slik: «Men setesdølerne, ja de var noget til karer. Det var et uhyre tap for Norge da mange av disse forlot vort fedreland!»