Flere hundre fotballbaner er for farlige å spille på

– Du ser det hele veien og du kjenner det når du går. Det er jo høydeforskjeller over alt, sier Runar Bo Eriksen, daglig leder i IK Junkeren i Bodø.

Hjemmebanen til Bodøs største breddeklubb, kunstgressbanen i Stordalen, er 16 år gammel. Før årets sesong ble den stengt for all kampaktivitet.

Rett og slett fordi den er for farlig.

– Det kan jo føre til skader, og det har jo ført til skader. For noen år siden, så var det en som landa feil i en sånn grop og knakk ankelen, forteller Eriksen.

Men det er ikke bare i Bodø det finnes farlige fotballbaner.

400 farlige baner

I fjor fikk Norges Fotballforbund (NFF) selskapet Samfunnsøkonomisk analyse til å kartlegge tilstanden på alle kunstgressbanene i Norge.

1.779 til sammen.

Undersøkelsen viser at nærmere 400 baner rundt om i landet har store behov for rehabilitering. På lik linje med banen til Junkeren, er disse banene farlige å spille fotball på.

– Kunstgress har vært fantastisk for norsk fotball. Vi har baner som tåler ekstremt mange brukstimer, men nå er mange av dem rett og slett utslitte, sier Alexander Halland, rådgiver for anlegg i NFF.

De vanligste utfordringene er:

• Risiko for å hekte i skjøter som løsner
• Hull og groper fordi kunstgresset er slitt bort
• Harde baner
• Ujevnheter som kan føre til overtråkk

Prisen for å rehabilitere disse flere hundre banene anslås å ligge på 2,3 milliarder kroner.

Men NFF opplever at flere klubber og kommuner er usikre på hvordan de skal løse utfordringene.

Usikker fremtid

Økonomi er én ting, men et forbud fra EU gjør det også vanskelig å gjøre noe med de dårlige kunstgressbanene.

EU har nemlig vedtatt at det skal være forbudt å selge gummigranulat til kunstgressbaner fra og med 2031.

Men utviklingen av alternative løsninger er fortsatt under arbeid. Så det store spørsmålet for mange blir da:

Hvilken løsning skal vi gå for?

– Når du tar bort gummigranulatet og legger noe annet, får du noe som reagerer og lever på en annen måte enn det gjorde tidligere, sier Alexander Halland.

– En kunstgressbane uten gummigranulat som fungerer i Stavanger, vil ikke nødvendigvis fungere på samme måte i Bodø. Det er mange hensyn å ta.

Halland jobber tett med både fotballkretsene og fylkeskommunene rundt om i Norge. Han er spent på om Norge klarer å få fikset de rundt 400 kunstgressbanene før de eventuelt må stenges, eller etterslepet blir høyere.

– En sunn rehabiliteringstakt ville vært å rehabilitere 150 baner i året. Vi er et ganske godt stykket unna det. Vi kan kanskje komme opp i 100 baner i året, og da kan vi jo klare det, sier han.

Og samtidig som fotballbanene slites, venter fotballforbundet på regjeringens plan for hvordan de skal fase ut bruken av gummigranulat i Norge.

Planen skulle egentlig komme rundt påske i år. Nå sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at målet fortsatt er rundt påske, men at planen «kommer når den kommer».

Alf Hansen, direktør for utvikling og aktivitet i NFF, forteller at de ser alvorlig på situasjonen.

– Hvis tallet blir høyere fordi man ikke klarer å finansiere opp disse anleggene, kan vi få en situasjon lik den vi har i Bodø flere steder, at det hoper seg opp. På et eller annet tidspunkt får vi et knekkpunkt hvor dette går kraftig utover aktiviteten vår, sier han.

– Derfor er det viktig for oss å understreke alvoret i dette her. At det settes av penger på kommunale budsjetter og at man klarer å prioritere dette. Fotball er et stort lavterskeltilbud. Hvis sånne typer tilbud forsvinner, vil idretten stå svakere.

Noe de merker i Nordland.

Får konsekvenser for barn og unge

I Bodø kan det ikke spilles elleverfotball på Aspmyra kunstgress på grunn av skader i 16-meteren og langs kantene. Kunstgressbanen på Bankgata står i fare for å bli stengt.

I tillegg er altså Junkerens bane i Stordalen stengt.

– A-laget vårt skal spille i Nordlandshallen, B-laget på Tverlandet, ungdomslagene får hjemmebane på Løpsmark, og resten av lagene må spille litt rundt omkring, Runar Bo Eriksen i Junkeren.

– Det blir ikke så veldig mye dyrere, i og med at de fleste banene er kommunale, så satsene er de samme. Men vi mister jo tilhørigheten til bydelen vår.

Denne sesongen må Nordland fotballkrets flytte på over 240 kamper, på grunn av banemangel.

I tillegg måtte den tradisjonsrike turneringen Action Now, som har blitt spilt hver vår siden 1980, avlyse på grunn av banemangel.

– Det er tre måter å løse disse utfordringene på, forteller Øyvind Iversen, daglig leder i Nordland fotballkrets.

• Legge flere kamper til helg
• Redusere treningstimene for heller å få spilt kamper
• Redusere antall kamper

– Løsningen denne sesongen er en kombinasjon av alle tre. Konsekvensen er først og fremst for de unge som får et dårligere tilbud.

– Hvem er det sitt ansvar å holde banene ved like?

– Det er eier av anleggene som til enhver tid må sørge for at banene holder en godkjent kvalitet. Det er litt blandet om det er klubbene eller kommunen som eier anlegget. Men i Nordland er omtrent 85 prosent av anleggene eid av kommunene.

Iversen mener penger til fotballbaner er en positiv ting også for andre idretter.

Mener flere kan tjene på det

– Jeg syns at vi i Norge har en plikt til å kunne levere anlegg som stimulerer til idrettsaktivitet og folkehelse i stor skala. Det har vi råd til i Norge. Uansett om vi bruker penger på en svømmehall eller på fotballbanen, det er positiv bruk av penger, sier han.

– I tillegg er fotball er den største aktiviteten blant barn og ungdom.

Iversen mener at andre idretter kan tjene på at det blir flere fotballbaner.

– I tettbygde strøk, særlig i byer, må andre haller brukes til fotballaktivitet hvis vi ikke har muligheten til å være ute på vinteråpne anlegg. Ved at vi har gode anlegg og muligheter til å trekke fotballen ut, så frigjør vi oss hallkapasitet til andre idretter.

Floka i Bodø kan nærme seg en løsning. I mai skal utfordringene diskuteres i kommunestyret. Fotballkretsen håper å få rehabilitert banen i Stordalen allerede i år.

Da vil det også bli aktuelt å legge undervarme i banen.

– Å få undervarme i banen her vil bli en «game changer». Det vil føre til at ungdomslagene i større grad kan trene ute. Da kan barnelagene, som trener i gymsalen om vinteren, trene i Nordlandshallen. Det vil igjen frigjøre masse kapasitet til andre idretter, sier Runar Bo Eriksen.

– Så jeg krysser fingrene for at det skjer noe snart.