Flere gjør som Martin (18) og konverterer til katolisisme

3 hours ago 2

– Dette er da et slags ... skal vi kalle det alter?

18-år gamle Martin Løkse Rohde fra Tromsø viser frem sitt nyomøblerte rom.

I juni i år tok han steget fra å være ikke-praktiserende kristen til å konvertere til den katolske kirken.

– Det gir et endelig mål som jeg ønsker å oppnå, å være forent med Gud.

Det har gitt ham trøst og håp.

– Selv om alle har dårlige dager, gir det å være katolikk eller kristen en mulighet til å se forbi det. Uansett hvor lenge den dårlige tiden varer, har man noe å se fram til.

Informasjon om kristne retninger fikk han først på nettet. Det bekymret moren Tone Løkse Rohde i starten.

– Man ser jo tendensene i USA og over hele verden til at den kristne retningen blir mer radikal. Så jeg var redd for at Martin bare skulle finne informasjon på nettet.

I USA diskuteres radikalisering etter drapet på ytre-høyre aktivisten Charlie Kirk. Høyreekstreme strømninger har vært merkbare i flere år, også i Norge.

Moren ønsket at Martin skulle møte fysiske mennesker, så hun tok kontakt med en katolsk kollega som introduserte ham for en katolsk prest.

Han ble da helt sikker på at han ville bli katolikk.

– Jeg konverterte fordi jeg tror på det, og det har ingenting med politiske overbevisninger å gjøre, sier Martin.

Nå går han til kirken nesten hver dag.

To personer sitter på en grå sofa i et rom med lysere vegger. Den ene personen har på seg en grønn genser og har flere kjeder rundt halsen. Den andre personen har på seg en grå genser med mønster og har håret i en hestehale. I bakgrunnen sees en trapp med hvite rekkverk.

Flere unge konverterer

Den katolske kirke er det største kristne trossamfunnet utenfor Den norske kirke.

I løpet av de siste ti årene er det ett av to kirkesamfunn som har utmerket seg i vekst:

Den ortodokse kirke hadde en økning på rundt 126 prosent fra 17.476 medlemmer i 2015 til 39.431 medlemmer i 2025. Den katolske kirke en økning på rundt 76 prosent fra 95.655 medlemmer i 2015 til 168.220 medlemmer i 2025.

En prest i rød messeklær leder en gudstjeneste i en kirke. Flere personer står i bønneretning mot alteret. Omgivelsene har lysede detaljer og flere statuer. Kirken er innredet med benker og en altarduk prydet med dekorasjoner.

Den største veksten i den katolske kirken var fra 2024 til 2025, hvor antall medlemmer økte med 1 557.

Den katolske presten Torbjørn Holt i Asker og Bærum har jobbet som katolsk prest i tre år. Han ser at flere og flere vil konvertere.

– Det kommer jevne drypp av unge, i all hovedsak menn. De yngste i slutten av tenårene, noen er litt opp i 20 -årene, og noen er også eldre enn det. Dette er en tendens vi ser flere steder, særlig i byene og i urbane områder.

Simen Wingstad / NRK
Prest i Tromsø
Andrzej Kościukiewicz har også lagt merke til noe økning i interesse for konvertering i Tromsø.
– Akkurat nå i det siste er det flere menn enn kvinner, men det finnes også kvinner som ønsker å bli med oss.
katolsk.no
Diakon i Oslo katolske bispedømme
Sindre-Jacob Bostad har i fire år ledet troskurs som går over to semester. Kurset er åpent for alle som er interessert i katolsk tro, men er påkrevd for dem som ønsker å konvertere.
– Vi har sett en stor økning av deltakere i løpet av de fire siste årene. Spesielt i år har det vært en ganske betydelig økning. Fra i fjor, 2024, da var det vel rundt 80 påmeldte på kurset, og i år var det over 107.
Mer konservative
Han sier at folk konverterer i alle aldre, fra helt under 20 år til over 70 år.
– Det er klart at det er en god gjeng rundt 20 -årsalderen, ja, med både unge menn, og en god del unge kvinner. Anslagsvis utgjør cirka halvparten aldergruppen under 30 år.
Diakonen merker en trend med flere konservative ungdommer, noe som merkes blant annet på klesstilen og at enkelte unge kvinner bærer slør under messen. Der er også mange som foretrekker messen feiret på latin.
– Men dette er ikke hele bildet da det viktigste er at det er en stor oppriktig søken blant de unge.
katolsk.no
Prest i Asker og Bærum
Pater Torbjørn Holt mener årsakene er sammensatte når det gjelder hvorfor flere velger dette. Noen kan føle at foreldrene har vært for fjerne fra troen og kirken, og at dagens samfunn virker usikkert.
Han tror mange ønsker fastere verdiforankring.
– Det hender ofte at de begynner med verdispørsmål i politikk og samfunn, og så trekkes de mer i retning av aktiv religiøs praksis etter hvert.
Mangfoldig kirke
Holt sier at det legitimt å stemme på ulike partier, men som kirke ønsker de ikke å knytte seg til et bestemt parti.
Han sier også at noen sterkt nasjonalistiske syn kan bli utfordrende i den katolske kirken.
– Hvis det er problematisk å leve med et fellesskap med mye innvandring, så bør du ikke oppsøke den katolske kirken. Det er noe av det mest mangfoldige du får i det norske samfunn.

Søker etter mening

I samme kirke som Martin går til, har også 24 år gamle Christian Lunde nettopp konvertert.

– Det føltes veldig spesielt, jeg har ventet veldig lenge på det.

En mann står foran benkene i en kirke. Han har på seg en lys skjorte og beige bukser, med hendene foldet. Bakgrunnen viser en dekorert kirkevegg og et organ. Belysningen er dempet, og omgivelsene gir en rolig atmosfære.

Han forteller at han kommer fra en agnostisk familie, og ble protestantisk kristen for tre år siden.

– Og så har Gud ledet meg til den katolske kirken.

Noe som han synes passer bedre for ham.

– Jeg støtter jo konservative verdier, kristne familieverdier.

Han mener at protestantiske menigheter, spesielt statskirken i Norge, har beveget seg bort fra det han sier er den rette læren som kristne har holdt fast til i århundrer.

– Jeg tror den konservative bølgen du ser, der mange unge som returnerer til kirken, er at de søker etter en mening i en ganske sekulær kultur der det er veldig lite dybde i mye av det man jager etter.

Flere nødvendige spørsmål

Kari Halstensen er psykologspesialist og har fullført en doktorgrad som blant annet handler om religion og menneskets gudsforhold.

Ifølge henne eksisterer alltid religion i en eller annen form der det er mennesker.

– Religion kan for noen være en støtte, en tilførsel av trygghet, mens det for andre er en belastning og et element i livet som tilfører en betydelig utrygghet.

En ungdom sitter bøyd i en benk i en kirke. Han holder noe i hånden og ser fremover. Bakgrunnen viser en kirkeinteriør med fargede bilder på veggen. Belysningen er dempet.

Psykologspesialisten sier at det er vanskelig å si hvorfor flere unge konverterer, men sier at man kan bli påvirket av samtiden, og stille spørsmål ved det:

– Er det ei samtid som er trygg og det er ganske stabile samfunnsforhold og lite problemer som oppstår? Eller lever en i en tidsperiode som er pressa, konfliktfylt, usikker og utrygg?

– Er de som går inn i tradisjonelle eldre religiøse organisasjoner personer som søker en økt trygghet, en økt forutsigbarhet i livet sitt? Det vet vi ikke, men det er et spørsmål som er nødvendig å stille.

Halstensen sier at det aller viktigste er å snakke med de som er i bevegelse og som går inn i noe nytt, og spørre hva dette er.

Vil forenes med Jesus

For de to som nettopp har blitt katolikker i Tromsø, er det å ta del i nattverden noe av det viktigste.

– Vi har jo en tro i den katolske kirke om at i nattverden så er Jesus fysisk til stede. Det er hans legeme og blod som vi får i oss, som gir oss styrke og liv, sier Lunde.

– Gjennom å motta det, så forenes man med Jesus, sier Løkse Rohde.