2 weeks ago
11
Flere får boliglån, men det blir ikke flere boliger av det. – Løser ikke problemet, sier økonomiprofessor.
Publisert 05.12.2024 15:58 Sist oppdatert 3 minutter siden
Fra og med nyttår trenger man ikke like mye penger for å få boliglån.
Det gjorde finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) klart onsdag. Hvis du skal kjøpe en bolig i dag, må du ha 15 prosent av kjøpesummen i lommeboka.
Fra 1. januar trenger du bare ti prosent.
I praksis betyr det at om du vil kjøpe en bolig til fire millioner, må du ha 400.000 kroner i banken. Med dagens regler må du ha 600.000 kroner.
Dette vil gjøre det mer rettferdig for spesielt førstegangskjøpere som ikke har mye i arv eller foreldre som kan hjelpe til.
Men, prisene er på vei opp. Og det bygges for lite boliger.
Hva skjer da?
Flere om beinet
TV 2 tok en sjekk hos to økonomiprofessorer.
Begge ønsket lettelsen i egenkapitalkravet velkommen, og pekte spesielt på at det blir mer rettferdig for låntakerne.
– Men det løser ikke det underliggende, sier boligforsker Andre Kallåk Anundsen ved OsloMet.
– Si du har en bolig to kriger om, og så letter du på forskriften. Da er det tre som kriger om samme bolig.
Det underliggende problemet Kallåk Anundsen peker på er at det bygges for lite boliger.
Når flere kan kjøpe bolig, blir det flere om beinet.
Da blir prisene presset opp.
– Hvis mer penger jager de samme boligene, kan man gjette hva som skjer med prisen. Den stiger.
Han får støtte fra økonomiprofessor Are Oust ved NTNU:
– På kort sikt vil dette øke prisene på de boligene som har vært rammet av egenkapitalkravet. Mange unge førstegangskjøpere vil få det litt bedre, men prisene går opp.
«Bidding fever»
Vedum sa onsdag at han håpte lettelsen vil sette i gang nye byggeprosjekter.
Men det tar tid, og krever at prisene går opp, understreker økonomiprofessorene.
I mellomtiden venter flere at boligmarkedet vil fortsette å stige. Det er flere ting som bidrar til det.
Mulig rentenedgang, reallønnsvekst og også nå en lettelse i egenkapitalkravet.
Når troen på markedet er høy, kan det føre til et slags kappløp, forklarer Oust.
– Vi kan få mange tilfeller av «bidding fever», hvor man hausser opp prisen i budrunden. Det er en av kostnadene ved endring av reguleringer, sier Oust.
– Det kan bli hett i januar, fortsetter han.
Hvor stor prishoppet vil bli av endringen, er vanskelig å tallfeste.
– Jeg tror ikke den kommer til å bli supermarkant. På kort sikt vil prisene stige. Når prisene stiger, blir det flere nybygg. På lengre sikt vil det som følge av dette bygges flere boliger, sier Kallåk Anundsen.
– Dette vil, isolert sett, bidra til at prisene synker, men de vil likevel være høyere enn der man startet, sier Kallåk Anundsen.
English (US)