Fleip eller fakta av Drangsvann AS?

4 days ago 16



På Ytre Strømme i Kristiansand skjer det nå omfattende inngrep i Torpskogen – til tross for at detaljreguleringen ikke er vedtatt.

Hanna Jarstø Ervik, leder i Kristiansand Naturvernforbund, i det aktuelle området på Drangsvann som forbundet har anmeldt utbygger Drangsvann AS for miljøkriminalitet i. Foto: Kristin Ellefsen

På bakgrunn av dette har styret i Naturvernforbundet i Kristiansand anmeldt utbygger Drangsvann AS for miljøkriminalitet knyttet til tre forhold: 1) Skade på hule eiker som førte til at de måtte felles. 2) Ulovlig ferdsel med maskiner og anleggelse av dam i urørt svartor-askeskog. og 3)  Ulovlig fjerning av vegetasjonsdekke og sprengning i skogsområder uten detaljregulering.

Daglig leder av Drangsvann AS  svarte i Fædrelandsvennen 10. april at anmeldelsen ikke er tufta på fakta, og at de har hatt godkjenning til alt. Naturvernforbundet ønsker derfor å rette opp i et par usannheter.

Torpskogen på Ytre Strømme, der vi mener det har foregått ulovlige tiltak, er ikke ferdig regulert. Det foreligger en godkjent områdeplan for utbyggingen, men skogen er delt opp i flere detaljplaner, der konsekvensutredninger skal beskrive hvilke naturverdier som går tapt og eventuelt hvilke hensyn som skal tas for å ivareta naturen. Hver detaljplan må godkjennes politisk før utbygger kan igangsette en eventuell bit-for-bit nedbygging av skogen.

Det foreligger ingen godkjente detaljplaner i Torpskogen. Området kalt Ab1, som utgjør 1/5 del av Torpskogen, er det eneste området hvor det foreligger et forslag til detaljplan.

En utbygger kan ikke ødelegge naturen på forhånd og kommunen legge til rette for det, slik vi mener det gjøres av Drangsvann AS og Kristiansand kommune. Derfor har vi valgt å anmelde. 

Planer kan endres, forkastes – og natur kan spares – så lenge et område fortsatt er under detaljregulering. Dette har blitt fastslått i flere klagesaker behandlet av Sivilombudet det siste året, og har fått oppmerksomhet i NRKs dekning i samarbeid med jurister.

Det er som regel først når en detaljreguleringsplan utarbeides at naturverdiene blir grundig  kartlagt. Først da får man et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag over naturverdier som finnes i et allerede vedtatt nedbygd område. Det er selvfølgelig derfor det også i denne delen av planprosessen må være rom for å gjøre endringer i planlagt arealdisponering.

Daglig leder i Drangsvann AS mener de som skogeier har rett til å hogge skogen. Men i planbestemmelsen for området står det tydelig at det er detaljreguleringen som skal bestemme hvilken vegetasjon som skal bevares! Utbygger må derfor vente til detaljplanen er vedtatt før hogst kan vurderes.

Drangsvann AS mottok en naturmangfoldrapport som beskrev skogstypene i AB1-området som av svært stor og stor verdi. Begge disse områdene ble hogd av utbygger våren 2024, få måneder etter at rapporten var mottatt. Da er det oppsiktsvekkende at utbygger i Fædrelandsvennen hevder at natur med høy verdi ikke er berørt.

Vi har også anmeldt Drangsvann AS for ikke å ha ivaretatt de hule eikene som stod på utbyggers naboeiendom, til tross for gjentatte påminnelser om at de skulle beskyttes. Hule eiker er en utvalgt naturtype som er særlig vernet etter naturmangfoldloven. Daglig leder sier til Fædrelandsvennen at eikene utgjorde en fare for liv og helse. De holdt på å falle ned og en arborist måtte få fellingstillatelse. Men daglig leder forteller ikke noe om hvorfor. Under graving og sprengning av Drangsvann AS i nærheten av de to eikene ble mye av røttene ødelagt, noe som trolig førte til at trærne løsnet.

De siste månedene er det også blitt sprengt og fjernet vegetasjon i store deler av Ab1-området, som altså er uten godkjent detaljplan.  Utbygger sier de bare bygger vei inn i området, en vei de jobbet på en måned før de fikk tillatelse. Vi klaget på dette, men klagen ble avvist av kommunen og ligger til behandling hos Statsforvalteren. Samtidig bruker utbygger igangsettelsestillatelsen til å sprenge i det samme området.

Utbygger har også anlagt en demning i urørt Torpskog uten tillatelse. Etter at kommunen først ikke svarte på vår forespørsel, fikk vi til slutt informasjon om at demningen ikke var godkjent. Demningen brast to ganger i høst, noe som førte til oversvømmelse på naboeiendommen. Etter anmeldelse hevder kommunen at tiltaket ikke er søknadspliktig.

Det er som regel først når et naturområde detaljreguleres at det synliggjøres hva som må endres av planer for å ivareta viktige naturverdier. Da kan ikke en utbygger ødelegge naturen på forhånd og kommunen legge til rette for det, slik vi mener det gjøres av Drangsvann AS og Kristiansand kommune. Derfor har vi valgt å anmelde.

Read Entire Article