Politibåten er på vei med god fart mot en av de mange øyene i Sandnessjøen.
Politioverbetjent Stian Dahl og makker Gustav Berg er ute på nok et oppdrag.
– Vi flytter oss ganske hurtig. Det er en god sjøbåt, så den kan gå ut i ganske dårlig vær også, sier Dahl.
I området hvor politibåten er på oppdrag, bor det mange folk på øyer uten fastlandsforbindelse.
De er helt avhengig av båt eller ferge.
– Politibåten er helt avgjørende for at vi skal kunne gjøre den jobben vi er pålagt å gjøre. For å nå de folkene som trenger oss, trenger vi denne båten, sier Dahl.
Nord-Norge er sårbare
Norge har en av verdens lengste kystlinjer på over 100.000 kilometer
En stor del av denne strekker seg nord for Sandnessjøen. Likevel har ikke politiet noen båter nord for Nordlandskommunen.
I Nord-Norge har man forsvaret som kan bistå. De ber også om bistand fra blant andre Kystverket eller Redningsselskapet.
Men det tar tid.
De er sårbare dersom det skulle oppstå noe akutt.
Det bekymrer visepolitimesteren i Nordland, Arne Hammer.
– Vi er veldig reaktive hva gjelder det som skjer på sjøen, og det er masse som foregår til sjøs. Den forebyggende tjenesten som vi ønsker å gjøre på sjøen, den klarer vi ikke å gjøre i det omfanget som vi kunne ha ønsket oss, sier han.
For selv om de har én politibåt i Nordland, skal den dekke kystlinjen fra Trøndelag i sør til Lofoten i nord.
Disse kommunene har ikke politibåt
TV 2s oversikt, som baserer seg på spørsmål som er stilt til politidistriktene, viser at tretten av landets atten politibåter ligger sør for Møre og Romsdal.
– Vi har mange sårbarheter i Nordland. Vi er veldig langstrakt. Vi har også mye kritisk infrastruktur, masse forsvarsanlegg og mange virksomheter som er veldig attraktive internasjonalt. Så det er ganske lett å ramme oss der vi er i dag, sier han.
Han mener de står overfor langt større oppgaver og trusler i dag enn for bare fem år siden.
– Det har jo endret seg radikalt de siste fire-fem årene. Der vi står i dag, kan ikke sammenlignes med det jeg har vært borti tidligere i min karriere, sier Hammer.
Politidirektoratet skriver i en epost at politiet har en bred opppgaveportefølje og må prioritere innenfor en rekke oppgaver og potensielle trusler.
«Hvordan sjøtjenesten organiseres lokalt er opp til det enkelte politidistrikt. Det er et godt samarbeid med kystvakten og politiet har en egen avtale om bistand fra Redningstjenesten», skriver fungerende seksjonssjef i POD, Arne Gloppen.
Dersom båtkapasiteten er sprengt og politiet skal nå over et stort område, kan helikopter være et alternativ.
Men politiets to eneste operative helikopter står i Oslo.
– Vi har en rekkevidde på cirka tre timer, så det vil si at vi stort sett kommer til i hele Sør-Norge dersom været er bra. Vi har den ikke til stede på Vestlandet og nordover, sier seksjonsleder for helikoptertjenesten, Hilde Hognestad Straumann.
Politiet på Vestlandet og Nord-Norge kan be forsvaret og andre helikopteraktører om bistand, men det tar igjen tid og må planlegges, forklarer hun.
Advarer mot russiske fiskebåter
Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) er bekymret over sårbarheten i Nord-Norge.
– Vi har tre åpne havner for russiske fiskefartøy i Norge. Alle ligger i nord. Det er en stor og pågående utfordring å få kontrollert alle disse fartøyene. De kan drive med både etterretning og spionasje, sabotasje, forberedelse til sabotasje. Det er det utrolig viktig å avdekke, sier hun.
Norge har et særnorsk unntak fra EUs sanksjoner som gjør at fiskefartøyene får slippe til.
– Vi vet jo at dette er fartøy som russerne selv sier i sine doktriner skal brukes til både militære og sivile oppgaver. Og ingen må tro at alle disse fiskebåtene bare driver med fiske. Det er også en del av trusselbildet mot Norge og mot våre allierte, sier Søreide.
TV 2 var med Vest politidistrikt om bord et fraktskip med russisk mannskap. De var tydelige på at de ikke hadde kapasitet til å nå over alle de prioriterte objektene de ønsket å kontrollere.
I en undersøkelse gjennomført av Politiets Fellesforbund slo lokallagslederne alarm. Ti av tolv politidistrikt sa klart nei på om de har mulighet til å følge opp potensielt sikkerhetstruende hendelser.
Sigmund Simonsen er professor i sjørett og militærrett.
Han peker på at statlige aktører vil kunne benytte sjøen i større grad også når det kommer til kartlegging med droner fordi de ser at vi er sårbare.
– Sjøbemanning er viktig, fordi mye av infrastrukturen ligger langs kysten. Hvis man da ikke har kapasiteter til sjøs, kan motstanderne våre utnytte det ved å operere fra sjøen. Det at politiet har få båter, kan være en sårbarhet og noe som kan tenkes utnyttes av noen som vil oss vondt, sier han.
Simonsen har forsket på kapasitetene til politiet og forsvaret og skrevet flere bøker og rapporter om temaet.
– Det var en stor diskusjon om dette etter angrepet 22. juli. De fikk et helikopter til i Oslo men resten er henvist til å anmode forsvaret om helikopterstøtte. I akutte situasjoner kan det gjøre oss mer sårbare. Det tar tid å anmode om bistand. I akutte situasjoner så er tid viktig, sier han.
Politidirektoratet skriver at de på bestilling fra Justis-og beredskapsdepartementet utredet om man skal øke politiets egen helikopterkapasitet, både med egne helikopter og eventuelt baser flere stedet i landet. Det arbeidet skal leveres til departementet i 2026.
«Politiet har også mulighet til å be om bistand fra Forsvarets helikopter og redningshelikopter. I tillegg har vi avtaler om bruk av helikopter fra andre aktører flere steder i landet», skriver Gloppen.
Folk må klare seg selv
Visepolitimesteren i Nordland mener befolkningen må forberedes på mulige akuttsituasjoner hvor de må klare seg selv.
– Vi må ha en befolkning som er robust nok til å klare å stå i en krise i en gitt periode. At man skal klare seg selv i noen dager, er noe jeg tror alle må ta inn over seg, sier han.
– Folk må være litt mer robuste framover, for politiet kan ikke løse alle oppdrag?
– Ja, det har du helt rett i. Det er enkle tiltak den enkelte kan gjøre for å sikre seg og være robust i noen få dager, uten at samfunnet i stort skal være nødt til å bidra, sier han og legger til:
– Så er det for vår del å vise at selv om strømmen går, så klarer vi oss faktisk. Selv om vannet går, så har vi tenkt på at vi må ha vann både til drikkevann og til sanitære behov.
Dersom han kan ønske seg noe til jul fra beslutningstagerne i Norge er han ikke i tvil om hva det bør være.
– Jeg tror det er bemanning. Den menneskelige ressursen er den vi har behov for
– Tror du du får det til jul?
– Det tror jeg ikke! Men kanskje man kan håpe på det etter jul, sier han.
Politidirektoratet svarer:
– Bekymrer det at lokallagslederne i 10 av 12 politidistrikt sier de ikke er kapable til å håndtere potensielt sikkerhetstruende hendelser?
«Det er viktig med et godt samarbeid mellom politiet og andre aktører, slik at vi som samfunn får utnyttet våre samlede ressurser på en hensiktsmessig måte. Dette gjelder ved alle sikkerhetstruende hendelser både i lufta, på sjøen og på land. Politiet har et bredt samfunnsansvar og begrensede ressurser. Utfordringer knyttet til potensielt sikkerhetstruende hendelser er prioritert i politiet, men må ses i sammenheng med andre prioriterte oppgaver.»
Fungerende seksjonssjef i POD, Arne Gloppen.













English (US)