Finn feilene, Solvang

To representanter for partiet Fred og Rettferdighet (FOR) stilte på «Debatten» på NRK tirsdag.

Partileder Marielle Leraand og førstekandidat Glenn Diesen fra det såkalte fredspartiet, sto der og sa at det var viktig at Ukraina taper krigen.

De vil stanse Ukrainahjelpen og påsto at det var NATO sin skyld at Russland gikk inn i nabolandet.

Det er det lett å argumentere imot. Men ikke alt de sa, ble det tid til å kommentere.

Her er noen tvilsomme syn partiet fremmer:

Partiet sier de har det ukrainske folket med seg. Leraand påsto hun er på lag med det ukrainske folket fordi en gallup fra i fjor viste at et flertall ville ha slutt på krigen så fort som mulig.

– Nei. Å være på ukrainsk side er å kreve at Russland trekker seg ut, kreve våpenhvile og stans i bombingen av sivile, sier professor Olexiy Haran i Kyiv på telefon til meg. Han jobber med meningsmålinger.

Han påpeker at folk vil ha fred og forhandlinger, men til hvilken pris? Det målinger over tid viser er at flertallet ikke vil gi fra seg landområder til Russland mot fred.

En stedfortrederkrig. Her har vi Fred og Rettferdighets hovedargument, altså at dette egentlig er USA sin krig. De viser til mer eller mindre sentrale aktører som skal ha sagt noe slikt.

At vi tvert om snakker om en russisk erobringskrig, fremgår klart av Putins egne utsagn.

Om noen hevder noe annet, holder ikke det som bevis.

Når konflikten omtales som en «proxy-krig» eller stedfortrederkrig, svekkes oppfatningen av at ukrainere faktisk kjemper for sitt eget land. Som de i aller høyeste grad gjør.

NATO har fremprovosert krigen. Dette er også et av kronargumentene. Diesen sa at amerikanerne erkjenner at de fremprovoserte denne krigen. Men USA erkjenner ikke dette, selv om enkeltpersoner i USA kan mene det. Det var uomtvistelig Russland som gikk til angrep på Ukraina.

Diesen selv hevdet i 2022 at et russisk angrep var helt usannsynlig. På «Debatten» tirsdag sa han derimot at alle visste det kom til å bli krig om NATO forsøkte å ekspandere til Ukraina.

At USA hadde etterretningsfolk i landet, som de har i mange land, er på ingen måte et bevis for at dette var årsaken til angrepet.

Statskupp? Diesen kalte maktskiftet i Ukraina i 2014 for statskupp. Et vanlig syn er at den russiske invasjonen kom som følge av regimeskiftet i landet etter Maidan-opprøret. Demonstrantene ønsket en avtale med EU, noe den ukrainske presidenten - presset av Putin - ikke gikk med på.

Det som skjedde kan kalles en revolusjon. Uansett var dette et indre ukrainsk anliggende som ikke ga naboen grunn til å invadere og okkupere deler av landet.

En borgerkrig. Krigen fra 2014 er i russisk propaganda blitt fremstilt som en borgerkrig i Ukraina. Og selv om ukrainske separatister deltok, er det avslørt at russiske ledere, våpen og soldater var helt sentrale i krigen i Øst-Ukraina. Regulære russiske styrker rykket inn sommeren 2014 og ble værende.

Vesten saboterte fredsforhandlingene i 2022. Diesen hevdet Russland og Ukraina var nær ved en fredsavtale i 2022, men at dette ble sabotert av Storbritannia og USA. Han nevner flere kilder for sin påstand, for eksempel «den tyske hærsjefen».

Da snakket han om en tysk general som ble pensjonert for mange år siden, slik Holtsmark har vist.

Forhandlingene havarerte i virkeligheten på grunn av manglende sikkerhetsgarantier, samt at de russiske overgrepene i Butsja ble avdekket.

Ukrainerne foran Stortinget vifter med gamle fascistflagg hevdet Leraand.

Det er noen som bruker svarte og røde flagg, som minner om nasjonalisten Stepan Bandera. Han samarbeidet i perioder med nazistene under andre verdenskrig og var innblandet i store forbrytelser.

Selv om det også i Ukraina finnes ekstremister, betyr ikke det at de bestemmer ukrainsk politikk. Russisk propaganda fremstiller hele den ukrainske nasjonale bevegelsen – inklusive det røde-svarte flagget – som «fascistisk» for å rettferdiggjøre invasjonen.

Fred og Rettferdighet prøver å fordreie virkeligheten.

Fredrik Solvang har da også fått mye kritikk for å delta i PR-stuntet til mikropartiet som har fått uvant mye oppmerksomhet.

Han forteller i podcastversjonen av «Debatten» at redaksjonen hadde noen kvaler.

DELTOK: I Debatten kom også professor Sven Holtsmark, Høyres Ine Marie Eriksen (bildet), Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink og aktivist Erik Schreiner Evans til debatt.

Det spørs vel om partiet hadde fått komme, var det ikke for at de lovet en blank nyhet.

I «Debatten» offentliggjorde de nemlig navnet på rikingen som har finansiert partiets PR-kampanje.

Seerne måtte bare høre masse russisk propaganda først.

Det ble en tidvis absurd affære.

Men heldigvis endte det også med å bli ganske nyttig.

Det kan NRK først og fremst takke de dyktige gjestene sine for.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.