Finlands mange bomberom

Vi er tjue meter under bakken.

Bak to svære dobbeltdører som er laget spesielt for å beskytte mot eksplosjoner og gasslekkasjer, finner vi en egen liten landsby.

Her er det lekeplasser, parkeringsplasser, idrettshall, toaletter, treningssentre og kafeer.

Dette er bare ett av totalt 5000 tilfluktsrom i byen. I alt er det plass til 900.000 mennesker i dette enorme nettverket av bunkere under bakken i Finlands hovedstad.

Helsingfors har egentlig ikke har mer enn 650.000 innbyggere. Men ifølge beredskapsinstruktør i det finske sivilforsvaret Tomi Rask må man alltid beregne større plass.

– I ethvert krigsscenario kan det hende at vi vil miste tilgangen til noen av tilfluktsrommene. Så vi har tatt det med i beregningen, sier han og legger til:

– Også er det alltid flere folk i byen. Turister, tilreisende, utlendinger som bor her i en periode.

Lekeplass i ly for været

Myndighetene vil også at rommene er i bruk hver dag.

Grunnen er rett og slett at man med dette unngår at tilfluktsrommene blir brukt som nedstøvede lagre som ingen finner nøkkelen til når det trengs.

Norsk-finske Mai Trosterud har tatt med sønnen Kristian (10 måneder) på lekeplassen. Her kan de holde på helt upåvirket av et ganske surt finsk vårvær.

– Først og fremst er det veldig fint at det ligger så nære, sier hun mens sønnen stuper ned i ballbingen. Med hodet først.

– Det er ikke sånn at jeg tenker hver gang jeg går ned hit at dette kan bli et bomberom, men samtidig er det godt å vite at det er mulig, forteller hun.

Avtalen med de som driver lekeplassen er at apparatene skal være enkle å fjerne dersom arealet må tas i bruk.

– Det er basert på at vi mest sannsynlig vi få etterretningsinformasjon om at noe er i gang. Nå som Finland er Nato-medlem, tror vi også denne typen varsling vil være mer pålitelig, forklarer Rask.

Men han legger til.

– Er det nødvendig har vi det klart på noen timer. Det dreier seg egentlig bare om at noen ting må flyttes litt på, så kan vi være i gang.

Gir folk oppgaver

Når tilfluktsrommet er fullt operativt har man plass til 6000 personer akkurat her.

Det betyr blant annet at det settes opp køyesenger med tre køyer i hver. 400 mobile toaletter blir montert. Man har store tanker med rent vann. Kravet er minst 30 liter per person.

– Vanligvis står vanntankene tomme. Det er blant de tingene vi vil gå i gang med dersom vi får et forvarsel. Altså å fylle på med vann, sier Rask.

Det er generatorer som kan sørge for en viss tilgang på strøm – om den skulle bli borte.

Tanken er også at de som oppholder seg i tilfluktsrommet går et slags skift.

En tredjedel av tiden kan man sove, en tredjedel av tiden er fritid og en tredjedel av tiden er man med på å drive tilfluktsrommet.

Det kan innebære å montere flere senger. Holde stedet rent. Eller ta seg av personer som er syke eller på annen måte i en vanskelig situasjon.

På den måten blir også folk aktivert. Teorien er at man lettere glemmer alvoret som foregår tjue meter lenger opp.

– Når du får en oppgave ... for eksempel å bygge eller vedlikeholde toalettene, så får du instrukser og du deltar i noe. Da tenker du mer på det, forklarer Rask.

Innbrudd på vannforsyning

Aleks Aho er forsker og ekspert på hybrid krigføring ved Hybrid Centre of Excellence i Helsingfors.

Finland, som resten av verden, er trolig vel så mye truet av hybride angrep som av konvensjonell krig med panservogner og soldater som tar seg inn over landegrensene.

I Finland har man i flere ganger opplevd at det har vært gjort innbrudd på vannforsyningsanlegg og ved vanntanker.

– Man vet jo fortsatt ikke om dette er en del av et hybrid angrep, eller om det er enkeltpersoner som bare er interessert i hva som er på innsiden. Og nettopp derfor har det vært vanskelig å si om det er en statlig aktør som står bak. Eller ikke, sier Aho.

Men at det er trusselen fra og nærheten til Russland som har gjort at Finland har blant det aller best utbygde nettverket av tilfluktsrom i verden, er det liten tvil om.

Over 80 prosent av den finske befolkningen. Fra Nuorgam i nord til Hangö i sør kan få plass i et tilfluktsrom.

Det er flere enn i Sverige (ca. 70 prosent), Danmark (ca. 60 prosent) og Norge (ca. 50 prosent).

Det skal nevnes at det er svært lite sannsynlig at alle innbyggerne i et land må i tilfluktsrom på samme tid. Det er også varslet en utbygging av tilfluktsrom i alle de tre landene.

Men det kommer til å ta tid.

Vil helst ha flere rom

Morgendagens angrep kan like fort være å forurense vannforsyningen, kutte strømtilførselen, kneble datasystemer eller noe helt fjerde.

Derfor må det tas høyde for veldig mye mer enn missiler og raketter i beredskapsplanene.

Men det handler også om en opplyst befolkning.

– De fleste vet nå at vi har et slikt system og de vet hvor tilfluktsrommene er. I tillegg er det jo sånn at alle bygg med mer en to leiligheter må ha en evakueringsplan. Der skal det stå hvordan man søker tilflukt i tilfelle en krise, forteller Tomi Rask fra det finske sivilforsvaret.

Men tross Helsingfors’ mange tilfluktsrom. Rask understreker at det er et umettelig behov.

-Vi trenger nye hele tiden. Heldigvis så har vi en bygningslov som tilsier at nybygg over en viss størrelse må ha tilfluktsrom, det gjør jo at vi stadig får plass til flere. Og det er bra. De må være av en slik standard at folk kan være der i flere dager.

For i Helsingfors er de forberedt på det verste. Veldig godt forberedt.