Finanstilsynet: Lavere renter og lettelser i utlånsreguleringen kan gi boligprisvekst

Finanstilsynet påpeker at andelen misligholdte boliglån blant husholdningene er lavere enn før pandemien, men advarer om at konflikter og handelsrestriksjoner kan øke faren for finansielle kriser.

Finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud legger torsdag frem rapporten «Finansielt utsyn». Her fra tilsvarende anledning i desember ifjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Finanstilsynet legger torsdag morgen frem sin halvårlige rapport, «Finansielt utsynFinansielt utsynOppsummerer Finanstilsynets analyser og vurderinger av stabiliteten i det norske finansielle systemet. Bygger på Finanstilsynet sitt løpende tilsyn med virksomheter og markeder. Publiseres to ganger i året, i juni og desember.».

– Det er få tegn til alvorlige gjeldsbetjeningsproblemer for norske husholdninger, skriver tilsynet.

De påpeker at andelen misligholdte lån i personmarkedet har økt noe, men er fremdeles lavere enn før pandemien.

– Det er gode tider i norsk økonomi og for norske banker. I denne situasjonen må vi må vi ta vare på motstandskraften i det finansielle systemet slik at uforutsette hendelser kan håndteres, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

Utviklingen må ses i sammenheng med at aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe, med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, fremgår det.

Advarer mot høy gjeld

Samtidig advares det om at høy husholdningsgjeld og høye bolig- og næringseiendomspriser er de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet.

Gjeld i norske husholdninger har de siste par årene avtatt målt som andel av disponibel inntekt, ifølge tilsynet.

«Gjeldsbelastningen er likevel fortsatt høy, og Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at mange låntakere tar opp store lån sett i forhold til egen inntekt og boligens verdi. Lavere renter og lettelser i utlånsreguleringen vil kunne gi ytterligere vekst i boligpriser og husholdningsgjeld framover», skriver tilsynet.

Forsvarsverk

Ved forrige rapport, i juni, sa Finanstilsynet at nordmenns høye gjeld og høye boligpriser var de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet.

Det ble påpekt at norske banker må være forberedt på å kunne håndtere urolige tider og et fremtidig tilbakeslag i norsk og internasjonal økonomi.

– Erfaringer viser at kriser kan komme brått, spre seg raskt og forsterkes gjennom det finansielle systemet. Bankene må ha tilstrekkelig egenkapital til å kunne bære risiko og yte lån, også i nedgangstider, sa Kongsrud da.

Advarer mot prispress

Geopolitiske spenninger og politisk uro skaper samtidig betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen, fremgår det av rapporten.

Konflikter og omfattende handelsrestriksjoner kan gi høyere priser, svekke grunnlaget for økonomisk vekst og øke faren for finansielle kriser, mener tilsynet.

Det påpekes også at mange bedrifter har svakere driftsinntjening og økte rentekostnader svekket lønnsomheten og evnen til å betjene gjeld, samtidig som det er store næringsvise forskjeller.

« I næringer som varehandel og bygg og anlegg var samlet gjeld i foretak med svak betjeningsevne betydelig høyere i fjor enn i årene før pandemien. Deler av industrien har hatt fordel av svakere kronekurs og økt etterspørsel, og har bedret sin betjeningsevne», heter det.

Støtter reguleringslettelser

Finanstilsynet mener at reguleringen på finansmarkedsområdet har blitt omfattende og komplisert.

Samtidig er det internasjonalt et økende press for å lempe på sentrale deler av reguleringen, noe tilsynet støtter.

«Finanstilsynet har sammen med de øvrige nordiske finanstilsynene uttrykt bekymring for den økte kompleksiteten i det felleseuropeiske regelverket og mener det bør legges større vekt på at regelverket skal være enkelt, uten at viktige krav til næringen svekkes», skriver tilsynet.