Fellesskapet mister sin funksjon når man stadig må bevise at man hører til

Illustrasjon: Åge Peterson

Å definere norskhet handler om makt. Ved å si hvem som ikke er norske, bestemmer man hvem som får tilhøre fellesskapet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Helt siden de første innvandrerne satte sin fot på norsk jord, har norskhet vært tema. Samfunnsdebatten har med jevne mellomrom vært preget av at innvandringen er en trussel mot norske verdier. I 2018 sa Siv Jensen fra talerstolen på Frps landsmøte «de er kanskje norske på papiret, men ikke i hjertet».

Nå sier Asle Toje at mange ikke er norske i kulturell forstand. Med det mener han «kjennskap til språk, institusjoner, normer og felles referanser». Men hvor mye kjennskap er nok, og hvem avgjør om kravet er oppfylt? Det høres fint ut på papiret at dette ikke er «særkrav rettet mot minoriteter, men forutsetninger som også gjelder majoriteten», men hvor ofte blir majoriteten vurdert opp mot disse kriteriene? Toje underbygger ikke påstanden med fakta, og sier heller ikke hvem «mange» er.