Felles stammor som apene? Nei, det er fake news!

<-KRONIKKFORFATTER: REIDAR MÜLLER

geolog og sakprosaforfatter.

Jeg hadde nettopp holdt foredrag om min siste bok, Livet er livsfarlig, på en skole i Oslo.

Jeg hadde snakket om livets utvikling, om alle dyrene vi mennesker stammer fra – og ikke minst at apene og vi har en felles stammor. I det vi var i ferd med å pakke sammen, kom en gutt – ikke mer enn ti år gammel – løpende bort til meg.

«Du må slutte å snakke om dette med aper og oss», sa han. «Det er fake news!».

Glimt i øyet hadde han, men det var også en påminnelse om at ikke alle ser på verden på samme måte som de etablerte forskermiljøene som jeg tilhører.

For i boken tar vi for oss hvordan evolusjonen har endret livet på jorden fra at det var en bakterieplanet for 3,5 milliarder år siden til dagens enorme mangfold med dyr og planter.

Dette er også heldigvis hva barna lærer på skolen i dag.

Det som forundrer meg – og som denne gutten minte meg på, er den dype skepsisen til evolusjonsteorien som vi finner i mange miljøer både i Norge og ellers i verden.

Da jeg studerte på 1990-tallet, oppsøkte jeg av nysgjerrighet et kreasjonistmiljø i Bergen. De trodde blindt på Bibelens skapelsesberetning og fornektet evolusjonsteorien, men mest interessant:

Mange av dem var medisinstudenter, altså høyt utdannede med en naturvitenskapelig bakgrunn.

Foto: Marine Lesprit / AP / NTB

Selv om vi hadde samme skolegang, så vi helt ulikt på verden. Styrt av en bokstavtro på Bibelen benekter de, for det første, at det hadde skjedd en utvikling fra andre dyr til mennesket; Gud har skapt mennesker og dyr mer eller mindre i sin nåværende form.

Et syn de deler med om lag ti prosent av den norske befolkningen.

For det andre, og kanskje mest spesielt for en geolog: De påsto at jorden har en alder på mellom 6000 til 10.000 år. Dette er de mest ihuga kreasjonistene, det vil si ung-jord kreasjonister.

Ung-jord kreasjonistene følger en gammel tradisjon med å bruke Bibelens kronologi. Jordens alder ble beregnet ved å summere opp alderen til de bibelske personene, fra Adam og Eva frem til Jesus.

I 1654 antok derfor den irske erkebiskopen James Ussher at jorden var skapt av Vår Herre 23. oktober 4004 f. Kr.

Hans estimat var en av over hundre beregninger som varierte fra 6000 til 10 000 år. Det er fra Ussher og co. at ung jord-kreasjonistene har sin alder for jordkloden.

Helt frem til 1814 ble også ung jordtids-estimatene brukt i den norske almanakken. Jorden var bare 5781 år gammel, ifølge almanakken.

Som geolog vil jeg plassere ungjord-kreasjonistene i samme bås som holocaust-fornektere og flat-earthers.

Les også: Fabelaktige fakta! Anmeldelse: «Livet er livsfarlig»

Spørsmålet om jordens alder har til og med dukket opp i politiske debatter i USA. Marco Rubio, som skal bli utenriksminister i USA i Donald Trumps regjering, ble for noen år siden spurt om jordens alder av en journalist i magasinet GQ.

«Jordens alder er et stort mysterium. Om jorden ble skapt på syv dager, eller faktisk syv epoker, får vi aldri svar på,» svarte Rubio, en av Trumps håndplukkede menn, vagt.

Overraskende nok viser undersøkelser at en så stor andel som 20 prosent av den amerikanske befolkningen hevder at jorden er langt yngre enn det vitenskapen viser.

I Kentucky i USA ligger det store og staselige Creation Museum. Her blir de besøkende presentert for en rekke besynderlige fakta: Dinosaurene levde samtidig med mennesket.

Jorden er bare noen tusen år gammel. Vi må tro Guds ord, ikke menneskets ord, blir det messet, dermed må vi tolke Bibelens skapelsesberetning bokstavelig der evolusjonsteorien ikke er forenelig med deres tro.

Det mangfoldet vi har av dyr og planter i sin nåværende form er skapt av Gud, og under Syndefloden – som de tror fullt og fast på – ble dagens arter reddet.

En liten kjøretur unna museet har de også laget en tro kopi av Noahs ark, en annen populær attraksjon. Det er av slike grunner at det jevnlig sendes kreasjonist-ekspedisjoner på jakt etter Noahs ark i fjellene i Midtøsten.

Siden oppstarten i 2007 har museet og Arken hatt over ti millioner besøkende.

Kundegruppen er stor: En undersøkelse i 2019 viste at bare 54 prosent av den amerikanske befolkningen er enig i følgende formulering: «Human beings, as we know them today, developed from earlier species of animals».

MODERNE ARK: Kreasjonismemuseet i Kentucky. Foto: Shutterstock

Tallene varierer en del fra undersøkelse til undersøkelse, men de fleste antyder at 30–40 prosent av den amerikanske befolkningen faktisk ikke tror på evolusjonsteorien – en helt essensiell teori for hvordan vi forstår livet på jorden.

Flere saker om retten til å undervise om kreasjonisme har funnet veien gjennom rettssystemet i USA.

Mest kjent er Edwards v. Aguillard- saken fra 1987 som endte i høyesterett. Myndighetene i staten Louisiana hadde gått inn for at kreasjonisme skulle undervises på lik linje med evolusjonsteorien i skolen.

En rekke forskere gikk til sak mot guvernøren i staten. De gikk seirende ut etter at amerikansk høyesterett slo fast at loven var grunnlovsstridig.

I Norge skapte det stor ståhei i 1986 da daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og hans rådgivere i planen for naturfag i skolen hadde føyd til:

«Skolen må opplyse om at det ikke foreligger noe endelig svar når det gjelder menneskehetens historie, og at det ikke behøver å være noe motsetningsforhold mellom naturvitenskapelige teorier og Bibelens lære om skapelsen.»

Han tok også til orde for at «kritikken av utviklingslæren» skulle løftes frem.

Disse forslagene fikk til slutt ikke innpass, men det var nære på. I dag er det kristne friskoler som underviser om kreasjonisme ettersom barna på disse skolene har rett, ifølge regelverket, til «å få ei opplæring som er i samsvar med foreldrene si religiøse og moralske overtydning.

ARTENS OPPRINNELSE: Charles Darwin, evolusjonsteoriens far. Foto: PA / Pa Photos / NTB

I 2017 valgte tyrkiske myndigheter å ta ut læren om evolusjon i pensum på ungdomsskolen. «Vi anser teorien som kontroversiell og vanskelig å forstå», uttalte myndighetene i den forbindelse.

Skepsisen til evolusjonsteorien er som i enkelte kristne grupperinger stor blant muslimer. Selv i relativt sekulære Tyrkia antas det at om lag halvparten av befolkningen mener at evolusjonsteorien er feil.

Motstanden er også stor i land som Saudi-Arabia, Pakistan og Sudan. Selv har jeg endt opp i diskusjoner med muslimske venner om akkurat dette:

Utviklingslæren er bare en teori, påstår de, og de ser rart på meg når jeg argumenterer for at vi faktisk har en felles stammor med apene.

På norske Islam-nets hjemmesider ligger det ute en lang artikkel kalt «Motbeviser evolusjonsteorien Gud?». Selv om de betryggende nok er åpne for at muslimer fritt kan velge å tro på evolusjonsteorien, er påstående mange og drøye:

«Det er mye som reiser tvil ved troen om at mennesket, et vesen med en slik avansert hjerne, intellekt og evne til å ta frie valg, kan ha hatt felles stamfar som aper og er fra en felles primat», står det.

En av de fremste mytene som presenteres er at mange forskere tviler på evolusjonsteorien. Ja, det er rett og slett en stor diskusjon i forskermiljøene, blir det hevdet.

Flere «forskere» bli nevnt, og denne saken har tydelige paralleller til dagens klimadebatt:

De aller fleste forskerne som er skeptiske til evolusjonsteorien er hverken biologer eller paleontologer som faktisk forsker på temaet. De utgjør også en forsvinnende liten andel av det totale forskerfellesskapet.

Det skapes dermed et inntrykk av at det er en debatt om teorien i fagmiljøene – noe det overhodet ikke er: Evolusjonsteorien forklarer på utmerket vis alt fra hvordan fossilene opptrer i den geologiske lagrekken til livets utvikling.

Som evolusjonsbiologen Theodosius Dobzhansky uttrykte det: «Nothing in biology makes sense except in the light of evolution.»

Nå skal det sies: Å stille spørsmål ved rådende teorier og tankesett er sunt. Det som er kreasjonistene sitt store problem, er at de opererer langt mer ukritisk enn det de selv beskylder vitenskapen for å være:

For dem blir vitenskapen et redskap for å bekrefte egen tro.

Selv om evolusjonsteorien står sterkt i befolkningen i Vesten i dag, er det viktig å være på vakt i en tid der politikere med antivitenskapelige holdninger og pseudovitenskap har bred oppslutning.