– Han er nok en het kandidat, tenker jeg, sier Pål Bratbak til NRK. Han er sogneprest i den katolske kirke i Norge.
Kardinal Parolin er nå en av de som nevnes oftest før ny pave skal velges. I vinter var han i Norge for å utnevne ny biskop. Bratbak møtte ham.
– Han virker som en enkel, rolig fyr. Lave skuldre, virket det som han hadde. Han besøkte Kongen og var tilgjengelig for de som ville hilse, fortsetter Bratbakk.
Pål Bratbakk i Santa Maria di Maggiore-kirken i Roma. Foto Alem Zebic
Foto: Alem Zebic / NRK«Utenriksminister»
Kardinal Pietro Parolin fylte 70 mens han var i Norge. Han har vært Vatikanets statssekretær siden 2013. Han omtales som utenriksminister og har vært diplomat i Nigeria og Mexico.
Parolin var også pave Frans' nære rådgiver og han har opparbeidet seg et rykte som en moderat og dialogvillig leder.
Sentrumsmann: Parolin blir ansett å være en stabiliserende kraft
Foto: APHan er også den som leder hos bookmakerne i Roma, noe som ikke blir sett på som ubetydelig.
– Han kjenner kirken innenfra og har et kontaktnettverk over hele verden. Statsledere som kommer hit, besøker også han, ikke bare paven, sier sogneprest Pål Bratbak til NRK.
Kandidatene
Øvrige kandidater om trekkes fram:
Luis Antonio Tagle
Kardinal Luis Antonio Tagle, født i 1957 på Filippinene, har vært erkebiskop av Manila. Han er kjent for sitt engasjement for de fattige og marginaliserte og kalles Asias pave Frans.
Pierbattista Pizzaballa
Kardinal Pierbattista Pizzaballa, født i 1965 i Italia, har vært patriark av Jerusalem siden 2020. Som administrator i Jerusalem har han opparbeidet seg erfaring i konfliktområder. Fredsarbeid i Midtøsten gjør ham til en sterk kandidat i konklavet.
Peter Turkson
Kardinal Peter Turkson, født i 1948 i Ghana, Han er kjent for sitt engasjement i spørsmål om sosial rettferdighet, miljø og utvikling. Hans bakgrunn som afrikaner gir ham en unik posisjon til å representere kontinentets interesser i Vatikanet.
Les mer om kandidatene her,
– Brobygger
– Jeg holder også en knapp på Parolin nå. Men det er åpent. Også fordi det er mange nye kardinaler fra små land, sier Morten Selle til NRK.
Han leder en katolsk venneforening i Roma
Selle sier ekspertene ofte har tatt feil. Da Frans ble pave, var han nesten ikke nevnt på forhånd.
Pave Frans har bedt om å bli gravlagt i Santa Maria di Maggiore-kirken i Roma. Graven er under forberedelse. Foto Alem Zebic
Foto: Alem Zebic / NRK– Parolin kan avgjort være brobygger mellom fløyer og motsetninger. Han har en stor fordel siden han kjenner Vatikanet og kardinalene godt, sier Selle.
Lørdag blir pave Frans gravlagt. Etterpå kommer det en ni dagers sørgeperiode. Deretter skal kardinalene tre sammen i konklavet for å velge en ny pave.
Publisert 24.04.2025, kl. 21.52