Feil på feil fra regjeringen om norgespris

Energiministeren er kommet med flere feilaktige påstander om norgespris, skriver innleggsforfatterne. Foto: Stein J. Bjørge

Jo, det er de med høyest inntekt som tjener mest på norgespris.

Regjeringen har over tid kommet med usanne påstander om norgespris, senest i «Politisk kvarter» på NRK onsdag 10. desember. Her gjentok energiminister Terje Aasland påstanden om at norgespris ikke svekker incentivene til strømsparing, og avviste at dette er en ordning som særlig gagner de rikeste.

Vi har sjekket dataene, og svaret er entydig: Jo, det er de med høyest inntekt som tjener mest på norgespris.

Energiministeren kommer med flere feilaktige påstander:

Feil: Norgespris er ikke en overføring til de rikeste

Det er en sterk sammenheng mellom høy inntekt og høyt strømforbruk. Selv om husholdninger med lav inntekt også tjener på norgespris, så er det de med høy inntekt som får mest.

Dette kan illustreres ved hjelp av en enkel beregning av hvor mye husholdninger i ulike inntektsgrupper ville ha tjent på norgespris. Beregninger basert på faktisk strømforbruk fra 2019 til 2023, dersom husholdningene betalte norgespris i denne perioden, har en klar konklusjon: Gruppen med 10 prosent høyest inntekt ville ha mottatt nesten 800 kroner i måneden, mens de med 10 prosent lavest inntekt ville mottatt drøye 200 kroner i måneden.

Siden norgespris finansieres av fellesskapet gjennom skatteseddelen, betyr det i praksis at ordningen overfører penger fra alle – til de rikeste.

Feil: Tak på 5000 kWt/måned sikrer en rettferdig ordning

Regjeringen hevder at forbrukstaket hindrer støtte til «luksusforbruk». Men i realiteten gjelder dette neste ingen, selv blant de med høy inntekt. I gjennomsnitt bruker en husholdning ca. 1300 kWt i måneden – langt under 5000 kWt. Under 0,5 prosent av husholdningene brukte mer enn 5000 kWt i måneden i perioden 2019 til 2023.

Det er altså ingen praktisk forskjell mellom å sette et tak på 5000 kWt og ikke å sette en grense.

Aasland understreker at «veldig mange» med dårlig råd bruker mellom 4000 og 5000 kWt. Tallene sier noe annet: Husholdningene med et så høyt forbruk har i snitt en inntekt på over 1,3 millioner kroner etter skatt. De fleste hører til blant de 20 prosent rikeste, mens bare én av 20 hører til blant de 30 prosent med lavest inntekt.

Feil: Norgespris svekker ikke incentivene til strømsparing eller investeringer

Regjeringen hevder at husholdningers strømforbruk ikke påvirkes av strømprisen. Økonomisk forskning viser det motsatte: Når strømmen blir dyrere, bruker folk mindre.

En ny studie (Ahlvik et al. 2025) viser at finske husholdninger reduserte strømforbruket kraftig under energikrisen. Våre egne, foreløpige resultater viser det samme for Norge.

Lavere strømpris gjennom norgespris gjør det mindre lønnsomt å spare strøm. Det øker strømforbruket og kan føre til behov for mer utbygging av kraftproduksjon og strømnett, noe som kostbart – både i penger og i sårbar natur.

Næringslivet påvirkes ikke av norgespris

Selv om næringslivet ikke er omfattet av norgespris, rammes de likevel av ordningen. Når husholdningene bruker mer strøm enn de ville ha gjort i fravær av norgespris, øker etterspørselen i markedet. Det gir høyere strømpriser for andre aktører.

Strøm er en begrenset ressurs og kan enten brukes av husholdninger eller bedrifter. Økt forbruk i husholdningene medfører dermed at mindre strøm blir tilgjengelig for industrien og resten av næringslivet.

Det betyr at også næringslivet må betale for norgespris til husholdningene.

Oppsummert: Regjeringen har satt av 9,1 milliarder kroner til norgespris i statsbudsjettet. De sier ordningen først og fremst kommer «folk flest» og de med lav inntekt til gode. I realiteten havner mesteparten av pengene i lommene til dem som allerede har god råd.

Det kan godt hende regjeringen mener det er greit at norgespris bruker mest penger på de rikeste. I så fall bør de være ærlige om det.