Feil om bålforbud: – Det gjør at folk ikke får respekt for lover og regler

Bålforbudet fra 15. april vekker hånlige flir i Nord-Norge. Folk vasser i en halvmeter snø eller mer, men får likevel beskjed om at det er brannfare.

«Det der er jo så logisk at det må ha vært behandlet i Stortinget», skriver en finnmarking som kommentar til denne teksten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap:

«I tillegg har vi et generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. Da er det forbudt å tenne opp bål eller grille i eller i nærheten av skog og annen utmark.»

Det eneste unntaket direktoratet nevner på sin nettside, er strender i god avstand til skog og vegetasjon.

Men de som bestemmer her i landet, er ikke fullt så tette i pappen som finnmarkingen har fått inntrykk av.

Forskriften om brannforebygging har faktisk lagt opp til at folk skal tenke selv. Det er et stort og generelt unntak fra bålforbudet:

Det er ikke forbudt å tenne bål når «det er åpenbart at brann ikke kan oppstå».

Som i snøen ute i skogen.

– Synes myndighetene er dumme

Bente Haug i Alta er viserektor ved UiT Norges arktiske universitet. Hun reagerer på unyansert kommunikasjon om bålforbudet.

– Det er uheldig. Det gjør at folk ikke får respekt for lover og regler, sier Haug til NRK.

– Du får den type reaksjoner som du får blant annet på Facebook, at folk syns at myndighetene er dumme og ikke forstår dem.

Haug har lang fartstid fra politikken i Finnmark. Hun har fått god anledning til å reflektere over forholdet mellom folk flest og dem som bestemmer.

– Det virker som om avstanden mellom styrende myndigheter og befolkningen blir stadig større på mange områder. At man føler at man ikke blir hørt og ikke blir forstått, sier Haug.

Nettopp derfor er det dumt når folk får feilaktig beskjed om at det er bålforbud i snøen, mener hun.

– Kommunikasjonen rundt det kunne nok vært mye mer nyansert, sånn at det treffer folk.

Ber om nyanser

Naturfotograf og friluftsmann Lars Krempig i Alta mener myndighetene må gi presis informasjon om bålforbudet.

– Det er fint hvis man oppfordrer folk til å lage bål der det er forsvarlig, sier Krempig, kanskje mest kjent som pappaen til Villmarksbarna i TV-serien du fortsatt kan se på NRK.

– Man må jo oppfordre folk til å kose seg og dyrke norske friluftstradisjon. Når folk endelig kan ta fri og komme seg ut, er det fantastisk at de kan tenne seg et bål.

Selv er han på vei til påsketur med familien i Stabbursdalen, nasjonalparken omtrent midt i Finnmark med en av verdens nordligste furuskoger.

– Der blir det bålfyring – uten tvil! I nasjonalparken er det andre hensyn å ta, men det er greit å fyre med bjørk og vier, sier Krempig.

Vanskelig å treffe alle

Johan Marius Ly er avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Ligger det mye snø, er det åpenbart at bålforbudet ikke gjelder, bekrefter Ly.

– I andre deler av landet der det ikke er snø, er det fortsatt lov å tenne bål på kommunens godkjente bålplasser.

Ly sier de møter på et dilemma når de skal kommunisere bålforbud i midten av april, når det ligger snø og er dårlig vær over deler av landet, og det samtidig er veldig tørt og stor skogbrannfare over andre deler.

– Vi møter vi på en utfordring med å kommunisere det på en måte som gjør at det treffer alle sammen, og at alle viser tilbørlig grad av aktsomhet der hvor de befinner seg.

– Er du tilfreds med teksten sånn som den står på DSBs nettside nå?

– Jeg tar til etterretning den reaksjonen som har kommet, så får jeg ta en runde internt og se om vi skal legge til en presisering om unntaksbestemmelsen: Nemlig det at det er lov å gjøre opp ild der hvor det åpenbart ikke kan være fare for gress-, lyng- og skogbrann.

– Latterlig når snøen ligger tjukk

– Folk flirer jo rått. Det blir jo latterlig i våre øyne når snøen ligger tjukk.

Yngve Beddari fra Pasvik i Øst-Finnmark har sett hvordan folk i fylket gjør narr av bålforbudet – som altså ikke er så strengt likevel.

Som lærer i friluftsliv på folkehøyskolen i en årrekke har han lært opp mange kull med elever til å ferdes i naturen. Men kalenderen har aldri vært veldig viktig for å finne ut om det er forsvarlig å tenne bål eller ei.

Når forholdene er trygge og naturen ikke er for tørr, nekter han seg ikke et lite bål sommerstid heller – for eksempel på steingrunn nær vannkanten.

Kjepphesten hans er snarere at man ikke skal knekke tørrfuruer eller fyre med tyrirøtter fra urskogen.

– Det blir på en måte ikke en vellykket tur hvis det ikke blir bål. Om jeg bare går på tur, fisker eller jakter: Uansett er bål helt essensielt i livet mitt.