Fastleger som tjener best, sykmelder mest: – Det handler om holdninger i hele samfunnet

– Samfunnet vil tjene på å gi fastleger fast lønn, ikke takst for utført arbeid. mener FHI-forsker. Erfaren fastlege advarer.

Stefan Hjørleifsson er skeptisk til å gjøre drastiske endringer i fastlegeordningen for å redusere overbehandling. – Det handler om holdninger i hele samfunnet.

(Bergens Tidende)Like før påske publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) en rapport om hvordan avlønning av fastleger påvirker deres rolle som portvoktere.

Portvokterrollen handler om retten til å sykmelde, skrive ut antibiotika, henvise til spesialist og gi pasientene vanedannende medisiner.

– Samfunnet har mye å tjene på at fastlegene litt oftere sier nei, sier FHI-forsker Arnstein Mykletun til Bergens Tidende.

Flere pasienter, mer inntekt

80 prosent av fastleger er selvstendig næringsdrivende. De får et basistilskudd pr. pasient og deretter stykkprisbetalingstykkprisbetalingTakstsystemet har takster for 120 ulike prosedyrer. . Jo flere konsultasjoner og jo flere prosedyrer, jo mer får de utbetalt fra Helfo.Helfo.Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter årlig om lag 49 milliarder kroner. Dette omfatter oppgjør fra folketrygden til helseaktører for pasientbehandling og utførte helsetjenester. Dette kalles takstinntekt.

Rapporten dokumenterer at det er forskjell på hvordan fastlegene oppfyller portvokterrollen.

Næringsdrivende fastleger med høy takstinntekthøy takstinntekt2000 kroner i takstinntekt pr time. sykmelder mer, skriver ut mer antibiotika og vanedannende medisiner og henviser oftere til MR enn fastleger med lavere takstinntekt lavere takstinntekt 1000 kroner i takstinntekt pr time.

Fastleger på fastlønn er enda strengere portvoktere. De sykmelder mindre, henviser sjeldnere og er mindre flittig med reseptblokken enn sine næringsdrivende kolleger.

Å redusere sykefraværet og bruken av antibiotika er viktig for samfunnet, påpeker Mykletun. Det samme gjelder unødvendige MR-undersøkelser og bruk av vanedannende medisiner.

– Hvis vi kan gjøre noe med disse viktige tingene ved en regelendring, må vi skynde oss å få det gjort.

– Milliarder å vinne

Mykletun har to forslag. Det første mener han er lite drastisk.

– Takstsystemet bør endres. Legene bør først og fremst få betalt for tiden de bruker med pasienten, ikke hvilke prosedyrer de gjennomfører.

Det andre forslaget er mer drastisk. Mykletun vil ha flere fastleger over på fastlønn.

Oslo Economics har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet beregnet at en overgang fra næringsdrift til fast ansettelse for alle fastleger vil koste mellom 2,3 og 8 milliarder kroner årlig.

Årsaken er først og fremst at det trengs flere leger, siden næringsdrivende gjør flere konsultasjoner.

Mykletun og kollegene mener konklusjonen er feil. Deres beregninger viser at fastlønnede fastleger bruker mer tid på pasientarbeid enn næringsdrivende, siden de jobber mye legevakt.

– I tillegg kommer samfunnets gevinst av at fastlønnede er strengere portvoktere enn næringsdrivende leger, argumenterer han og tilføyer.

– Husk at det er milliarder å vinne på å redusere sykefraværet noen få prosent.

– Blant de beste i verden

– Vi risikerer å tukle med en ordning som er blant de beste i verden, sier forsker og fastlege Stefan Hjørleifsson.

Han er skeptisk til å gjøre drastiske endringer i fastlegeordningen som han mener er svært vellykket. Næringsdrift har vært hovedmodellen siden ordningen var ny i 2001.

– Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i disse funnene, sier Stefan Hjørleifsson.

Hjørleifsson har erfaring både som næringsdrivende og fastlønnet fastlege. I dag er han å treffe på legekontoret en dag i uken og underviser ellers medisinstudenter på UiB.

Han leder dessuten Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg» som handler om å unngå overdiagnostikk og overbehandling.

– Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i disse funnene. Jeg tror fastleger flest er opptatt av å gi pasientene riktig hjelp, ikke bare pøse på mer og mer.

Hjørleifsson gir FHI honnør for å undersøke hvorfor fastleger noen ganger glipper i portvokterrollen.

– Det er mulig avlønningen av de næringsdrivende fastlegene er en av grunnene til at vi noen ganger forskriver noe pasientene ikke har godt av. At vi tar snarveier, sier han tilføyer.

– I så fall synes jeg det er merkelig at ikke den såkalte «tidstaksten» forhindrer at det skjer.

Tidstaksten gir legene ekstra betalt for langvarige konsultasjoner.

– Handler om holdninger

– Som leder av «Gjør kloke valg» er du opptatt av å bremse overbehandling. Hvordan gjøres det om ikke via takstsystemet?

– Det kan være at noen leger er for slepphendte, men dette handler om holdninger i hele samfunnet.

Han gir et eksempel:

For ti år siden kom foreldre på legevakten med barn som hadde vondt i øret og ba om antibiotika. Nå ber de legen sjekke øret for sikkerhets skyld.

Nå sier foreldrene: Vi håper han ikke trenger antibiotika.

– Slike holdningsendringer trenger vi.