Fastlegeordningen: Utgifter økt med 400 millioner

– Kommunene bærer en stor del av byrden for å opprettholde fastlegeordningen, sier styreleder i KSkommunesektorens organisasjon Gunn Marit Helgesen.

Rapporten viser at kommunene i 2023 finansierte fastlegene med minst 1,2 milliarder kroner ekstra utover den ordinære fastlegeordningenFastlegeordning er en ordning hvor hver innbygger får tilbud om å bli knyttet til én allmennlege, kalt fastlege. Det er økning på 400 millioner kroner fra 2021, til tross for at regjeringen har økt grunnfinansieringen med 720 mill.

Den ordinære fastlegeordningen

• Fastlegeordningen finansieres av ulike kilder. Staten bidrar gjennom folketrygdens takster, kommunene yter tilskudd og pasientene betaler egenandeler.
• Hovedmodellen i fastlegeordningen er at kommunene dekker behovet for fastleger gjennom avtaleinngåelse med selvstendig næringsdrivende leger. Næringsdrivende leger mottar tilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere på sin pasientliste (per capita-tilskudd), takstrefusjoner fra staten og egenandeler og annen egenbetaling fra pasientene.
• Ettersom grunnlaget for ren privat næringsdrift ikke er til stede i alle kommuner, kan kommunene velge å tilby fast ansettelse eller andre økonomiske tiltak for å dekke behovet for fastleger.
• Alternativene til ren næringsdrift er: Kommunal drift med fastlege på fastlønn, Næringsdrift med tilleggsfinansiering fra kommunen, Kommunal drift med fastlege på fastlønn med aktivitetsavhengig bonusavtale.

(Kilde: Helsedirektoratet)

– Det er fremdeles slik at kommuner må bruke penger de ikke har, for å opprettholde fastlegeordningen, sier Helgesen.

KOSTER DYRT: Fastlegeordningen er dyr for kommunene. KS-leder Gunn Marit Helgesen vil ha en gjennomgang av ordningen. Foto: Helene Mariussen / VG

Innleie

Sandnes kommune leide inn fastleger for 5,9 millioner og sykehjemsleger/helsestasjonsleger for 4,4 millioner kroner i 2023, ifølge kommuneoverlegen.

Sandnes har 84 000 innbyggere.

Utgiftene økte betydelig i 2024:

– Vi har fortsatt ganske betydelige rekrutteringsutfordringer og har til enhver tid behov for innleie via byrå. For 2024 er de foreløpige tallene 10,4 millioner i innleieutgifter for fastlegeordningen og 3 millioner for sykehjemsleger og helsestasjonsleger. Økte vikarutgifter skyldes blant annet at flere legekontorer med kun en lege, har sluttet i 2024. Det har ikke vært mulig å rekruttere nye fastleger, sier kommuneoverlege Dan Skoglund.

Foto: Marie von Krogh / Marie von Krogh

Sandnes kommune har incentivernoe som motiverer til handling for å rekruttere og beholde fastleger.

– Vi tilbyr blant annet rekrutteringstilskudd ved nyansettelser og kompensasjonsordninger ved fravær i praksis ved sykdom eller syke barn., sier Skoglund.

Ledige fastlegehjemler lyses kontinuerlig ut.

– Vi har nylig lyst ut en «minikonkurranse» for vikarbyråene for å dekke inn i hvert fall to fastlegehjemler.

Foto: Marie von Krogh / Marie von Krogh

– Hvorfor er det fortsatt vanskelig å rekruttere?

– Det er komplekst. Jeg kan ikke peke på enkeltmomenter. Vi ser at noen kontorer rekruttere veldig bra. På andre kontorer sliter vi med å besette stillingene. Jeg er usikker på om vi har klart å flytte nok oppgaver vekk slik at de får mindre papirarbeid. Vi ser i regionen at enkelte kommuner har mindre rekrutteringsutfordringer, uten at vi kan se hva det er som har bidratt til det, sier kommuneoverlegen.

Et stykke igjen før alle har fastlege

Helsedirektoratets tall fra mai 2024 viste at 180 000 personer sto uten fastlege.

Det er det laveste tallet siden høsten 2022. I rapporten ble slått fast at det går rett vei, selv om det er et stykke igjen før alle har fastlege.

Direktoratets oversikt viste også at hvis du flytter, er det vanskelig å få ny eller bytte fastlege. I svært mange kommuner er det få ledige plasser på åpne fastlegelister. De fleste fastlegene er selvstendig næringsdrivendeFastlegeordningen finansieres av Staten gjennom folketrygden, kommunene yter tilskudd og pasientene betaler egenandeler. Flertallet av fastlegene er selvstendig næringsdrivende. De mottar tilskudd fra kommunen basert på antall innbyggere de har på lista. De får også refusjoner fra Staten og egenandel fra pasienten. I en del kommuner er det ikke grunnlag for å drive helprivat, der tilbyr kommunene fast ansettelse eller økonomiske tiltak for å dekke behovet for fastleger. .

Tilbakemeldinger fra fastlegene ute i kommunene tyder nå på at en del leger har klart å få ned antall pasienter på sin liste.

– Tilbakemeldingene er at det er flere søkere til ledige fastlegeavtaler og at flere leger enn før ønsker å jobbe som fastlege, sier leder i allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.

<-Nils Kristian Klev

Leder i Allmennlegeforeningen (foto: Thomas B. Eckhoff)

Han sier at rekrutteringen har bedret seg i mange kommuner og at antallet pasienter på lister uten fastlege er fallende.

– Styrkingen av basistilskuddet har bidratt positivt og gitt større rom for å gå ned på antall pasienter på listene. Det gir en mer håndterbar arbeidshverdag, sier Klev.

Han legger til:

– Men fortsatt har ca. 40 prosent av kommunene ingen ledig fastlegekapasitet. I flere år fremover vil det være helt nødvendig å få flere leger inn i ordningen.

Han sier at ALIS-tilskuddet ALIS-tilskuddet er et statlig tilskudd til spesialiseringsforløp i allmennmedisin. gjør det lettere for kommunen å legge til rette for gode og forutsigbare spesialiseringsløp. Ordningen gir kommunen økonomisk støtte når de ansetter leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.

Men fortsatt ser mange kommuner behov for ekstratiltak for å klare å beholde legene og redusere arbeidsbelastningen, og får ikke det til innenfor den statlige finansieringen av ordningen.

– Inntrykket vårt er at kommuner tar grep for å bygge opp en fastlegeordning som gir kontinuitet. Vi har et generasjonsskifte blant fastlegene, de vil ikke lenger ha 50–80-timers arbeidsuker. Kommunene får økte kostnader, når fastlegene skal ha mer normal arbeidstid, sier leder i allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.

Kritisk gjennomgang

KS og NTNUs kartlegging viser at kommunene fortsatt bærer en stor del av byrden for å opprettholde fastlegeordningen, og at mer penger ikke er løsning på problemet.

– Nå må vi ta en kritisk gjennomgang av hva leger skal gjøre, og hva annet personell trygt kan gjøre. Svaret kan uansett ikke fortsette å være at kommunene tvinges til å bruke penger de egentlig ikke har, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Hun sier at det er viktig å gi fastleger en god arbeidshverdag.

– Vi må blant annet se på hvordan legekontorene er organisert og hvordan vi kan organisere tjenesten slik at legene primært har oppgaver som krever legefaglig kompetanse.

– Ordningen er styrket

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet sier at regjeringen overtok en allmennlegetjeneste i krise, men at det er tatt kraftfulle grep.Regjeringens grep, i følge statssekretæren: Styrket basistilskuddet til legene med 730 millioner kroner fra 1. mai 2023. Økt tilskuddet til spesialisering i allmennmedisin.. Rekrutteringstilskudd for små legevaktdistrikter i 2022 på 50 millioner kroner. Det ble økt til 70 millioner kroner i 2024.

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq sier at regjeringen har tatt et historisk krafttak i fastlegeordningen. Foto: Gøran Bohlin / VG

– Ordningen er styrket med en milliard kroner. Etter tiltakene ser vi et taktskifte i rekrutteringen til fastlegeordningen gjennom høsten 2023 og i 2024. Pessimisme har blitt snudd til optimisme. Nyrekrutteringen i 2024 er høyere enn noen gang, og vi ser nå et betydelig fall i bruken av vikarer, sier Mushtaq.

Han forventer at en effekt av bedre rekruttering vil være reduserte merkostnader for kommunene.