Falsk trygghet kan skape klasseskiller i skolen

Hun peker på strengere filtre ogmidlertidig stans i hjemsending av digitale enheter som løsningen.

Selv om intensjonen er god, risikerer vi å kaste barnet ut med badevannet. Å stenge internett og låse inn Chromebooken og Ipaden er ikke bare et praktisk spørsmål – det er et spørsmål om inkludering, sosial utjevning og om vi tar skolens utjevnende mandat på alvor.

Rapporten «Søkelys på digital læring» (ICILS 2023) viser med tydelighet at norske elevers digitale ferdigheter henger tett sammen med hjemmebakgrunn. Hvis vi fjerner skolens utstyr fra hjemmet, forsterker vi disse forskjellene dramatisk.

Åpen

Rapporten slår fast at det er en klar sammenheng mellom elevenes sosioøkonomiske status (foreldres utdanning og ressurser) og deres digitale kompetanse. Digitale forskjeller oppstår nettopp når elever har ulik tilgang til teknologi og ulik mulighet til å bruke den.

Skolens 1:1-dekning fungerer i dag som en «digital grunnmur» som sikrer at alle barn, uavhengig av foreldrenes lommebok, har tilgang til samme verktøy. Hvis vi slutter å sende Chromebooks og Ipader hjem, privatiserer vi ansvaret for barnas digitale tilgang.

Konsekvensen er et A- og B-lag der

• de ressurssterke familiene vil kjøpe private PC-er og sørge for at barna henger med

• elever fra hjem med færre ressurser blir stående uten verktøy etter skoletid

Er det virkelig større forskjeller vi ønsker i dag?

Vi kan ikke verne oss til digital dømmekraft

Løite-Blom etterlyser en «whitelist» (hvitelisting) hvor kun godkjente nettsteder åpnes. Det høres forlokkende ut, men rapporten «Søkelys på digital læring» viser at en stor andel norske elever presterer på laveste nivå når det gjelder digital forståelse. Dette gapet tettes ikke ved å skjerme dem, men ved å øve mer under veiledning fra lærere, men også fra foreldre – hva slags innhold er det vi konsumerer og hvor kritiske er vi i møte med det?

Hvis skolen reduserer internett til en statisk meny av «trygge lenker», fratar vi elevene muligheten til å utvikle digital dømmekraft. Vi må tørre å la elevene søke etter informasjon, for så å veilede dem. Fjerner vi alt som skurrer, fjerner vi også råmaterialet for kritisk tenkning som er forankret i læreplanenes overordnende del.

Dette for å ikke nevne hvordan dette innskrenker læreres metodefrihet eller hvordan dette vil føre til ekstrakostnader til oppgradering av ladeinfrastruktur på skolen i en allerede presset økonomi.

Inkludering og dysleksi

For elever med dysleksi eller lese- og skrivevansker, eller for elever med annet morsmål, er Chromebooken/Ipaden og programvaren som medfølger høyst nødvending. Tilgang til talesyntese, innlesing og oversettelse av tekst gjør at disse elevene kan delta i undervisningen på like vilkår som sine medelever, både på skolen, men også hjemme. Tar vi verktøyet fra dem når skoleklokken ringer, tar vi også fra dem muligheten til å gjøre lekser selvstendig. Dyslektikere mister sitt hjelpemiddel, og elever som trenger tilpasset opplæring mister støtten de har krav på.

Foreldres verktøykasse

I debatten om hva skolen skal stenge og åpne, glemmer vi ofte at når Chromebooken/Ipaden er hjemme, er det familiens bredbånd den bruker. Her har foreldre langt større makt enn mange er klar over. På samme måte som innhold på flere strømmetjenester kan settes i barnemodus, kan også eget nett settes opp med begrensninger.

De fleste moderne rutere og hjemmesentraler kommer i dag med enkle apper. Her kan foreldre med få tastetrykk sette opp tidsstyring som automatisk kutter nettilgangen til barnas enheter ved leggetid eller når skjermtiden deres er «brukt opp».

Mange leverandører tilbyr også egne familiefiltre på ruternivå. Å ta i bruk disse verktøyene mener jeg er en del av det moderne foreldreansvaret. Ja, det krever litt teknisk kompetanse, men er man først opptatt av å gi barna sine ekstra trygghet på nett er det verdt tida å lese en bruksanvisning eller se en guide på YouTube.

Veien videre

Selvsagt skal og bør vi ha filtre på skolen som stopper porno, vold og annet skadelig innhold, men det som du selv er klar over ikke 100% sikkert, det er et filter som tar det meste, men ikke alt. Når en nettsides IP-adresse blir blokkert, dukker en ny en opp, og gjør den ikke det, finner elevene veier rundt med tekniske løsninger som bruk av proxyer (som jeg nesten syntes fortjener litt cred for problemløsningsevne og teknisk kompetanse). Uansett, så er ikke løsningen sensur i form av hvitelisting.

Vi må tørre å stå i det komplekse

Vi må tørre å stille krav til foreldre om å sette grenser for deres egnes barns skjermbruk og vi må kunne forvente at også foreldre følger med i tiden og er kritiske til egen skjermbruk og i møte med annen teknologi. Skolen skal ta ansvar for at alle elever får utviklet sin digitale kompetanse og kritiske sans, men det krever trening også i hjemmet.

Åpen