Fall i prisveksten

Prisveksten i Norge var på 3 prosent i november, når man sammenligner med samme måned i fjor. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er ned fra 3,1 prosent måneden før, men ikke like lavt som økonomenes forventning om 2,7 prosent, ifølge Bloomberg.

Samtidig falt kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, litt mer enn ventet til 3 prosent. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de setter renten.

Den dempede kjerneinflasjonen skyldes «det relativt sterke fallet i mat- og drikkeprisene i november», forklarer Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.

Det var også tilbudskampanjer i Black Friday-måneden november på flere type varer. Elektronikk og møbler falt i pris.

– Ganske på linje

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov sier til E24 at tallene er en tiendedel under Norges Banks prognoser, og markerer en relativt stor reversering etter den sterke oppgangen i oktober. Nå mener han at «vi er litt tilbake til utgangspunktet».

– Avviket er ganske lite, så vi er på linje. Jeg tror ikke det endrer nevneverdig på renteutsiktene til Norges Bank.

– Rentekutt neste uke og i januar kan vi bare glemme i utgangspunktet, understreker Hov.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, påpeker at den samlede inflasjonen ligger over Norges Banks anslag, noe som gir en oppside på rentebanen. Han fremhever likevel at kjerneinflasjonen er i tråd med Norges Banks anslag.

Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener det er «veldig positivt at det går mot lavere prisvekst», særlig på kjerneinflasjonen.

– Hvis dette fortsetter, blir det rentekutt i mars, mener økonomen.

– Det skal mye til at det blir rentekutt neste uke, men vi går i retning av det potensielt ikke er så lenge til neste rentekutt, sier han videre.

Snart rentemøte

Inflasjonstallene, som generelt er viktig for Norges Bank, kommer i forkant av årets siste rentebeslutning torsdag 18. desember.

Det er ingen som venter noe rentekutt denne gangen, etter to kutt tidligere i år.

Spenningen ligger heller i hva sentralbanken vil si om fremtiden, inkludert når de ser for seg å kutte i 2026. Der kan prisveksten spille en rolle.

Sentralbanken har signalisert at det blir ett kutt per år de neste tre årene. Den forrige rentebanen, som oppdateres neste uke, indikerte at 2026-kuttet ikke kommer før mot sommeren eller høsten.

Matprisene falt

Prisveksten på mat har bidratt til å holde inflasjonen oppe i lengre tid. Utviklingen har ligget høyere enn den generelle prisstigningen.

Fra oktober til november falt prisene på mat og alkoholfri drikke med 1 prosent. Dermed roet også matprisveksten seg på årsbasis til 4,7 prosent.

– Vi ser ikke ofte at mat- og drikkeprisene går så mye ned fra oktober til november. I fjor så vi derimot en økning i prisene på samme tid. Dermed faller tolvmånedersveksten i mat- og drikkeprisene betydelig fra oktober til november, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Black Friday

Black Friday har trolig påvirket prisutviklingen både i oktober og november, har økonomer påpekt.

Prisene kan ha blitt skrudd opp i oktober, i forkant av tilbudsperioden. Deretter kan de ha blitt skrudd ned igjen til Black Friday i slutten av november.

– De siste årene har det blitt vanlig med ulike varianter av kampanjer rundt den såkalte Black Friday, og vi ser effekten tydelig på noen varegrupper i KPI. Hvordan dette slår ut i indeksen for november henger både sammen med når i måneden tilbudsaktiviteten finner sted og hvor stort omfang kampanjene har. Begge deler kan variere fra år til år, sier Espen Kristiansen i SSB.

Prisene på audiovisuelt-, foto- og IT-utstyr falt mer i november i år enn på samme tid i fjor. Det bidro til å trekke den generelle prisveksten ned, og disse prisene var lavere enn for et år siden.

Også for varegruppen møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo falt prisene fra oktober til november.

Høyere strømpriser

Strømprisene steg i november, og var 5,3 prosent høyere enn for et år siden.

Det var sterk strømprisvekst i Nord- og Midt-Norge som bidro til å holde prisveksten oppe.

Norgespris dempet oppgangen. Strømstøtteordningen som gir fastpris startet i oktober, og det er først og fremst en stor andel kunder i de tre strømprisområdene i Sør-Norge som har valgt ordningen.

– Strømprisene økte i alle strømregionene fra oktober til november, men den prosentvise veksten var spesielt sterk i Nord- og Midt-Norge. Prisøkningene i sørlige deler av landet ble dempet av Norgespris- og strømstøtteordningene, sier Kristiansen i SSB.