Fake news i beste sendetid?

Når NRK videreformidler en Eurovision-sending der virkeligheten retusjeres i sanntid, er det ikke lenger underholdning, men desinformasjon.

«MELODI GRAND PRIX»: Norges bidrag fremført av Steinkjer-gutten Kyle Alessandro ble nummer 18 i finalen. Foto: GEORGIOS KEFALAS / EPA / NTB

Tirsdag 20. mai kl. 11:57

<-KENNETH KARIJORD

statsviter

I forkant av årets Eurovision hadde den israelske delegasjonen på forhånd uttalt at de var forberedt på protester og negativ respons under sin fremføring.

Likevel fikk seerne hjemme ingen indikasjon på dette.

Tvert imot fremsto sendingen polert, tilnærmet steril. Ikke én lyd avslørte misnøyen i salen.

Dette er fordi det ble brukt såkalt audio sweetening under sendingen.

En teknikk der lydopptak – inkludert publikumsreaksjoner – justeres, dempes eller erstattes for å skape en ønsket flyt i sendingen.

Bruken av denne teknologien bekreftes av den sveitsiske kringkasteren SRG SSR som produserte årets sending. Når salen buet hører vi som ser på jubel.

I skarp kontrast til opptak fra publikum selv, som dokumenterte omfattende piping og buing på sosiale medier.

Når protester fjernes, og presenteres som ekte stemning, er det ikke lenger underholdning. Det er propaganda – med NRKs logo øverst i hjørnet.

NRK har et lovfestet samfunnsoppdrag der de blant annet skal fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

NRK skal i den forbindelse bidra til en opplyst offentlighet, og være en troverdig formidler av virkelighetsnære hendelser – også når de skjer i rammen av et underholdningsformat.

Publikum forventer ikke nyhetsjournalistikk under Eurovision. Men de forventer at NRK ikke videreformidler noe som ikke stemmer.

Vi lever i en tid der grensene mellom fakta og fiksjon stadig forvitrer.

Desinformasjon, alternative fakta og manipulert innhold spres raskt – ikke bare fra obskure nettsteder, men også gjennom algoritmestyrte plattformer og politisk motiverte kampanjer.

Konsekvensen er en offentlighet i krise, der tilliten til hva som faktisk er sant er under vedvarende press.

Når selv åpenbare hendelser kan forvrenges, tones ned eller utelates, blir publikum sittende igjen i et informasjonsvakuum – et rom hvor spekulasjon får fritt spillerom.

Og da oppstår spørsmålet: Hvis ikke vi kan stole på det vi ser på NRK – hva kan vi stole på da?

For mange ble sosiale medier eneste kilde til det de faktisk opplevde i salen.

Det er en fallitterklæring for NRK at jeg måtte benytte TikTok for å finne ut om hva som foregikk i salen, mens NRK sendte manipulerte bilder til de tusen hjem.

Derfor er oppfordringen til NRK tydelig: Ta kampen mot sensur.

Både når det gjelder manipulering av sendingen, flaggregler, hvilke ord man kan bruke i sangene og lignende inngrep i ytringsfriheten.

Det er eneste måte å stå imot den tillitskrisen som sakte men sikkert skyller over den moderne verden som en flodbølge.