Europa har virkemidler for å presse USA fra en annektering av Grønland

Folkeretten og handelsavtaler gir Europa en rekke pressmidler mot USA, skriver innleggsforfatteren. Bildet: Det amerikanske konsultatet i Nuuk, Grønlands hovedstad. Foto: Leonhard Foeger, Reuters / NTB

Europa har en rekke fleksible virkemidler til disposisjon for å presse USA fra en annektering av Grønland.

Paal Frisvold fra tankesmien Europa spør i Aftenposten 5. desember, med god grunn, hva vi kan gjøre hvis USA tar Grønland. Han ser pessimistisk på handlingsrommet og konkluderer at vi stort sett ikke kan gjøre noe, at det vil sette sikkerhetsgarantien fra USA i spill og undergrave vår egen sikkerhet. Jeg er mer optimistisk på Europas vegne.

Europa har en rekke fleksible virkemidler til disposisjon for å presse USA fra en annektering av Grønland. Det sentrale er at EU-landene blir enige om mottiltak, kommuniserer dem tydelig og våger å gjennomføre dem.

Folkeretten og handelsavtaler gir Europa en rekke pressmidler. Ingen er uten risiko, men det er på mange måter for sent å tenke risiko dersom en del av Danmark okkuperes. Da er risikoen allerede materialisert i form av en de facto amerikansk krigserklæring. Da gir det ikke mening å unngå eskalering – okkupasjon er den høyeste form for eskalering.

Reaksjoner er mulig

Her er noen lovlige tiltak Europa og EU kan iverksette, hvis USA velger okkupasjon:

1. Bringe saken inn for Den internasjonale domstolen (ICJ) og Sikkerhetsrådet. Dette er relativt udramatisk, flere land er blitt brakt inn for ICJ de siste tiårene.

2. Fryse statlig amerikansk eiendom i Europa. En mulighet er å koble en slik beslaglegging til skyldig erstatning. Dersom USA velger å gjengjelde ved å ekspropriere europeisk eiendom eller uthule europeiske dollarreserver, vil det føre til en nedsmelting av den finansielle tilliten, med risiko for bredere kapitalflukt og kollaps. Som med tollsatsene er min gjetning at USA vil rammes hardest ved videre eskalering og trolig vegre seg for å trykke på de største finansielle atomknappene.

3. Sanksjonere okkupasjonens ledere med innreiseforbud og frysing av personlige eiendeler i Europa. Det betyr at president Donald Trump, visepresident J.D. Vance og guvernør Jeff Landry ikke kan reise til Europa. Deres hoteller, golfbaner og så videre i Europa beslaglegges. Dette vil ha solid støtte i europeisk og amerikansk rett. USA har sanksjonert en rekke europeiske ledere og enkeltindivider, så dette vil være et både rimelig, proporsjonalt og lovlig tiltak. Sanksjonene mot ledere for angrep på Ukraina gir rikelig presedens.

4. Som en siste eskalering, innføre høy toll på amerikanske varer og tjenester, enten med henvisning til de allerede innførte amerikanske tollsatsene på europeiske varer, eller for å inndrive kompensasjon. De store tek-selskapene vil blø, og eksporten av elbiler og annen teknologi vil bli sterkt skadelidende. Alt må naturligvis designes for å gjøre størst mulig skade i vippestater, slik EU og Norge truet USA med i 2002. Vi har gjort dette før og kan gjøre det igjen.

Risikoen

Tiltakene har solid rettslig grunnlag, både som mottiltak mot okkupasjon (artikkel 2.4 og 51 i FN-pakten) og etter logikken i Magnitsky-loveneMagnitsky-lovenehttps://en.wikipedia.org/wiki/Magnitsky_Act,som Europa og USA har innført. Kort sagt, tiltakene vil være fullt i tråd med amerikansk lovgivning og forpliktelser. Så kommer vi til den politiske risikoen, som Frisvold riktig påpeker: Nærmest ethvert europeisk straffetiltak mot USA vil føre til at vi splitter Nato, mister sikkerhetsgarantier og svekker vår sikkerhet i møte med et stadig mer aggressivt Russland.

Til dette har jeg tre innvendinger:

For det første kan vi ikke sikre oss mot russisk okkupasjon gjennom amerikansk okkupasjon. Amerikansk sikkerhet ville også bli dramatisk styrket dersom de okkuperer strategiske punkter som Svalbard, Gibraltar, Malta, Kypros eller deler av Hellas. Godtar vi okkupasjon av Danmark, åpner vi en Pandoras eske som ingen vet hva rommer.

For det andre vil passiv overgivelse styrke Russlands innflytelse i europeisk politikk. Russerne vil, med betydelig rett, påpeke en nærmest total europeisk dobbeltmoral: Dere støtter Ukraina, men ikke Grønland. Dere fordømmer og sanksjonerer Russland, men ikke USA. Mens Kosovo og Donbas var en haltende sammenligning, vil Grønland skape en situasjon som direkte kan sammenlignes med russisk angrep på Ukraina eller kinesisk angrep på Taiwan. En enda større og dypere Pandoras eske åpnes.

For det tredje vil annektering av Grønland innebære at USA bryter Nato-traktaten, forlater alliansen og frasier seg forpliktelsen til kollektiv beskyttelse. Dersom USA annekterer Grønland, vil det for Danmarks og Nordens del ikke lenger være noen sikkerhetsgaranti å redde. Vi vil stå alene og tvinges til å handle deretter.

Personlige konsekvenser

Dette innlegget innebærer at jeg aldri vil få visum til USA så lenge Trump er president. Jeg vil ikke kunne besøke min familie i Dakota og Virginia eller delta i møter eller konferanser i USA.

Mange vil ut fra en slik risiko avstå fra å delta i diskusjonen. Og nettopp dette er Trumps mål og metode – skremme motstandere fra å stå frem, med trusler om deportasjon, vold eller straffeforfølgelse.

Hvor lenge kan vi forbli tause mot galskapen som nå utfolder seg? Og til hvilken pris?