EU kjøpte russisk gass for 22 milliarder euro. Den økonomiske støtten til Ukraina? 19 milliarder.

En målestasjon for gass tilhørende det russiske selskapet Gazprom. Bildet er tatt i den russiske Kursk-regionen i august. Foto: AP/NTB

Tallene fra 2024 er tydelige. For EU-landene er det pinlig. For Ukraina er det et spørsmål om liv og død.

Russlands inntekter fra salg av gass til europeiske selskaper bidrar til å finansiere president Vladimir Putins krigføring i Ukraina.

I fjor kjøpte EU russisk gass for 22 milliarder euro. Den samlede økonomiske støtten til Ukraina var på 19 milliarder euro.

For EU-landene er det pinlig at de ikke har klart å kvitte seg med russisk gass. For Ukraina er det et spørsmål om liv og død.

Gassimporten økte i 2024

EU har som mål å fase ut importen av russiske fossile brensler innen 2027. Så langt har EU klart å kvitte seg med russisk kull, men ikke gass.

Selv om rørgassimporten har falt, kjøper flere EU-land flytende naturgass (LNG) fra Russland. Så langt er det bare de nordiske og baltiske landene som har klart å gjøre seg uavhengige av russisk gass.

Hele 80 prosent av gassforbruket i EU importeres. Før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 sto russisk gass for 45 prosent av importen. I fjor var tallet 19 prosent, men det var enda lavere året før. I 2024 økte importen av russisk gass fra 38 til 45 milliarder kubikkmeter (bcm). Samtidig steg gassprisene i EU med nesten 60 prosent.

Dyr gass presser energiprisene opp. Det er en utfordring for EUs konkurransekraft overfor både Kina og USA.

Prorussiske EU-medlemsland stanser sanksjoner

I dag omfattes ikke russisk gass av EU-sanksjoner, men dette vil EU gjøre noe med. 6. mai la EU-kommisjonen frem en plan for å avvikle importen av russisk gass. I juni vil EU-kommisjonen legge frem lovforslag som forbyr inngåelse av nye kontrakter og kjøp av russisk gass på spotmarkedet innen utgangen av året. Kommisjonen vil også lovfeste at all import av russisk gass under langsiktige kontrakter må avsluttes innen utgangen av 2027.

Det kan imidlertid bli krevende å vedta sanksjoner, for innad i EU er det politisk uenighet og ulike interesser. Sanksjoner krever enstemmig godkjenning av alle EUs 27 medlemsland. De prorussiske landene Ungarn og Slovakia har så langt klart å stanse sanksjonering av russisk gass.

Disse landene står for mesteparten av den gjenværende rørgassimporten fra Russland. De har gjort det klart at de vil blokkere sanksjoner ønsket av de andre EU-landene. Spesielt den ungarske statsministeren Viktor Orban, kjent for å være Putin-vennlig, kan bli vanskelig å håndtere for de andre statslederne i EU.

Utfordringene knyttet til å redusere gassimporten henger også sammen med EUs energipolitikk og utfasingen av kjernekraft i flere EU-land. På den ene siden har økt vind- og solkraft bidratt sterkt til å redusere EUs avhengighet av russisk gass. På den andre siden har utfasingen av kull og kjernekraft som stabile energikilder gjort det vanskeligere å kvitte seg helt med russisk gass.

Ukrainas fremtid står på spill

Det europeiske kraftsystemet er blitt mer avhengig av gass som balansekraft og stabiliserende buffer når vinden ikke blåser og solen ikke skinner.

Et system med mye uregulerbar kraft blir sårbart når det ikke har nok stabilitet til å dempe svingninger i kraftproduksjonen og plutselige utfall. Det massive strømbruddet i Spania og Portugal 28. april, som rammet 55 millioner mennesker, kan være et eksempel på dette.

Omtrent 40 prosent av EUs gassetterspørsel kommer imidlertid fra boligsektoren. Husholdninger og bygninger i mange EU-land er avhengige av gass til oppvarming og varmtvann. Her har EU-landene fortsatt en lang vei å gå for å erstatte gass med fornybar kraft.

Med bare to år igjen for å nå målet om full utfasing av russisk gass har EU ingen tid å miste. Det handler om energisikkerhet og sikkerhetspolitikk. Men mest av alt handler det om Ukrainas fremtid.