Etterretningstjenesten: Russland leier inn kriminelle til sabotasjeaksjoner

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver i sin trusselvurdering for 2025 at det er god grunn til å vente at Russland vil forsøke å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot Norge i år.

«Vi har så langt ikke observert forsøk på slike aksjoner i Norge», skriver de i rapporten.

«PST vurderer det imidlertid som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre slike aksjoner mot mål i Norge i 2025».

Norge har tre hemmelige tjenester: Etterretningstjenesten (E-tjenesten), PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Alle tre presenterer sine årlige trusselvurderinger i dag klokka ni.

E-tjenesten skriver også i sin rapport at russiske sabotasjeaksjoner kan ramme Norge. Våpenleveranser og kritisk infrastruktur blir trukket fram som mulige mål.

– I 2024 har det vært 40 avvergende eller gjennomførte sabotasjeaksjoner i Europa. Russland ser Norge i stadig større grad som en del av det uvennlige Vesten, og mindre som en nabo, sier sjef for E-tjenesten, Nils Andreas Stensønes, til NRK.

– Vi er også en stor giver til Ukraina, støtter dem både med våpen og med penger, så det er ingen grunn til å tro at Norge i utgangspunktet skulle være unntatt for det, sier etterretningssjefen.

– Russland rekrutterer kriminelle

Etter at europeiske land utviste en rekke diplomater de mente var russiske etterretningsoffiserer, har Russland begynte å bruke stedfortredere i Europa, skriver E-tjenesten.

– De bruker det vi kaller proxy-aktører, som veldig ofte er kriminelle som de rekrutterer digitalt og betaler for å gjøre aksjonene. Faren med det er jo at de er ikke trent og litt løsere styrt, sånn at vi kan få utilsiktede konsekvenser også, sier Stensønes.

– Har man sett eksempler på at kriminelle gjør ting på vegne av Russland?

– Ja da, flere eksempler i Europa i 2024. Både i England og Tyskland, Polen blant annet.

– Hvordan klarer de å rekruttere dem?

– Det er rekruttering på nett. Begynner typisk litt åpent og skaper interesse. Så går man over til mer skjulte plattformer og betaler da gjerne digitalt. Det gjøres over nett og så får de betaling for å gjøre den handlingen, sier etterretningssjefen.

«Flere tilfeller av brann og hærverk i Europa i fjor er etter alt å dømme et uttrykk for en større og koordinert russisk innsats for å avskrekke og sabotere vestlig våpenstøtte til Ukraina», skriver E-tjenesten.

– Kan ikke forvente flere varsler

«Hensikten med eventuelle aksjoner mot mål i Norge vil være å forhindre våre leveranser til Ukraina eller å påvirke opinionens holdning til Ukrainastøtte i negativ retning», skriver PST i sin rapport.

«I tillegg kan norskeid energiinfrastruktur også bli mål for sabotasje det kommende året.»

– Det er svært alvorlig og noe norske myndigheter og virksomheter må agere på umiddelbart. Vi kan ikke forvente at det kommer flere varsler før en potensiell sabotasjeaksjon, skriver direktør i NSM, Arne Christian Haugstøyl, i sin innledning til deres rapport.

– Russland har tapt over 600 000 soldater

Russland har tatt store tap i Ukraina, skriver E-tjenesten.

«Krigen har krevd minst 115 000 russiske soldatliv. Medregnet skadde, krigsfanger og savnede, har Russland tapt over 600 000 soldater i krigen.»

– Denne krigen for Russland er ekstremt kostbar, og spesielt i menneskelige lidelser. De har tapt ca. 600 000 soldater, hvorav 200 000 er permanent utilgjengelige, enten døde eller så skadde at de ikke kan komme tilbake til krigen, sier sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, til NRK.

– Så de kostnadene er enorme, i tillegg til de økonomiske kostnadene av krigen.

– Russlands økonomi er svekket

Seinest på en pressekonferanse i Moskva 19. desember i fjor sa Russlands president Vladimir Putin at det er vekst i økonomien.

Etterretningstjenesten i Norge mener realiteten er en helt annen.

– Vi har et helt annet syn. De manipulerer makroøkonomiske tall ganske solid. Vi ser jo at styringsrenten er på 21 %. De oppgir at inflasjonen er på 9 %. Den er sannsynligvis to til tre ganger større. Det betyr at russisk økonomi er i resesjon, sier Stensønes.

«Russland forsøker å skjule dette for befolkningen og omverdenen ved å fjerne offentlighetens tilgang til makroøkonomiske tall. Justert for inflasjon har Russland negativ BNP-utvikling og en økonomi i resesjon. Russlands rådende budsjettpolitikk er ikke bærekraftig, og faren for økonomisk destabilisering øker.», skriver E-tjenesten.

– Vår vurdering er at russisk økonomi er i resesjon. Derfor manipulerer de, de makroøkonomiske tallene for å gi inntrykk av at det er vekst i økonomien.

– Hvorfor gjør de det?

– Det er for at de skal skape et bedre inntrykk internt, for å holde ro i landet, og så er det også for å prøve å påvirke Vesten av at vi tror at sanksjonene ikke virker. Sanksjonene virker, men de har kanskje ikke fullt så stor effekt som vi håpet innledningsvis, sier Stensønes.