Etter skuffelsen kom den vonde beskjeden

Ti måneder etter OL-nedturen leverte Solveig Løvseth en prestasjon som vekker oppsikt.

Solveig Løvseth tok et drastisk valg foran denne sesongen. Nå høster hun fruktene. Foto: CHRISTIAN SKARE STENDAL

– Jeg tror ikke så mange vet bakteppet til det løpet. Så for meg er det noe av det jeg er mest stolt over. At jeg sto i det og kom meg i mål der.

En liten måned etter skuffelsen i Paris-OL sto Solveig Natvig Løvseth på startstreken igjen for å gjennomføre en halv Ironmanhalv IronmanOgså kalt Ironman 70.3. "70.3" viser den totale distansen målt i miles. Svømming: 1,2 miles (1,9 km) Sykling: 56 miles (90 km) Løping: 13,1 miles (21,1 km) Fulldistanse Ironman er den doble distansen..

Ikke at prestasjonen i EM i Tallinn var noe spektakulært i seg. Løvseth kjempet seg inn til en tredjeplass, til tross for at hun etter eget utsagn fikk en «total sprekk» på slutten av løpingen.

Likevel var det noe helt spesielt, forteller hun nå.

Den siste måneden hadde fart tøft med henne.

Varslet endringer

Solveig Løvseth dro fra OL i Paris med en 48.plass på den individuelle konkurransen i triatlon. En stor nedtur etter at hun bare halvannen måned tidligere hadde satt verdensrekord på halv ironman.

Samtidig visste hun at formen ikke var der hun ville den skulle være.

Løvseths OL var under pari. Foto: Håvard Haugseth Jensen.

Umiddelbart etter nok en skuffende prestasjon i lagkonkurransen, varslet Løvseth endringer.

– Hvis jeg svømmer som jeg gjør nå, føler jeg at det ikke er verdt å dra til Los AngelesLos AngelesOL i 2028 foregår i Los Angeles., sa hun.

Denne sesongen har Løvseth gjort kraftige endringer i opplegget, men mer om det senere.

Direkte til Danmark

Hun ville ut i en ny konkurranse kjapt etter OL, og dagen etter lagkonkurransen forlot hun den franske hovedstaden og satte kurs for Danmark. Der skulle hun gjøre noen sykkeltester, og på en liten løpetur tråkket hun over og endte med en hoven fot.

Samme kveld fikk hun vite at bestemoren var alvorlig syk. Da var det bare å komme seg hjem til Trondheim så fort som mulig, men det tok lenger tid enn hun hadde håpet.

– Jeg kom hjem til Trondheim omtrent en time etter at hun døde. Det gikk veldig fort, forteller Løvseth.

– Så det var dagene etter OL. Det var plutselig mye annet å holde fokus på enn OL og den konkurransen.

Nylig ble Løvseth norgesmester i triatlon, etter at hun var helt overlegen i kvinnenes konkurranse. Foto: CHRISTIAN SKARE STENDAL

Løvseth og farmoren hadde et nært forhold gjennom oppveksten på Ugla.

– Hun har bodd i nabohuset hele livet mitt. Da jeg gikk på barneskolen glemte jeg veldig ofte nøkkelen. De hadde alltid en ekstra. Jeg glemmer fortsatt nøkkelen, og da går jeg inn til bestefar.

Det hadde gått to uker fra farmoren fikk vite at hun var syk. Det hadde familien valgt å skåne toppidrettsutøveren for i oppkjøringen til livets største konkurranse.

– Hun ble 85 år, og hadde hatt nesten perfekt helse frem til hun døde. Det er jo på en måte den beste måten det kan skje på.

Bortgangen til en av Løvseths aller nærmeste, en skade i foten og sykdom hele veien frem til begravelsen - med avreise til EM i Tallinn kun to dager senere - er bakteppet 25-åringen forteller om øverst i artikkelen.

Treningen frem mot europamesterskapet var nærmest totalt fraværende.

Derfor:

– Det er nok det løpet jeg er mest stolt av i fjor, faktisk.

Gledet seg ikke til OL-konkurransene

Foran denne sesongen ble det endringer. Endringer som har fått klare konsekvenser for Løvseth.

Hun har lenge slitt med svømmingen, og blir veldig sårbar på den «korte» OL-distansen.

Så da hun bestemte seg for å konkurrere i VM i halv Ironman i desember, kom også konklusjonen om at hun skulle satse på nettopp Ironman-øvelsene i år.

– Jeg likte veldig godt å trene mot VM. Og jeg kjente mer på at jeg hadde gledet meg mer til å konkurrere enn..., sier Løvseth.

Og fortsetter:

– Det var kanskje noe jeg følte manglet i oppkjøringen til OL. At jeg ikke gledet meg så mye til å konkurrere der.

Firedoblet konkurransetid

Så selv om VM-konkurransen ikke ble en massiv suksess (13.plass), var tanken om å gjøre noe nytt plantet.

Hun tok et drastisk valg og gikk ut av landslaget, et miljø hun har nytt å være en del av i lang tid.

Fra å ha alt av treningsleirer og konkurransereiser dekket og fikset, må hun nå betale alt selv.

Konkurransetider på én til to timer er byttet ut med fire til åtte timer.

– Jeg tar kanskje større økonomisk risiko, men den potensielle oppsiden er også større, sier hun.

I de lengste triatlonøvelsene får Løvseth brukt sykkelstyrken sin bedre. Foto: Håvard Haugseth Jensen.

For pengepremiene er større i Ironman-sirkuset. De personlige sponsoravtalene betydelig bedre.

– Det er definitivt mye mer interesse fra sponsorene. Det er nesten litt overveldende hvor stor forskjell jeg merker, sier hun.

1. juni deltok Løvseth i sin første fulldistanse Ironman, og imponerte stort med å levere den beste debutant-tiden noensinne i konkurransen som endte med en tredjeplass i Hamburg.

– Det var jeg fornøyd med, særlig siden det var mitt første Ironman. Men det var jo fortsatt en tredjeplass, og jeg var et stykke bak de to foran, poengterer Løvseth nøkternt selv.

Kristian Blummenfelt har hatt stor suksess som triatlet. Foto: Håvard Haugseth Jensen.

Men hun var likevel ikke forberedt på det som skulle følge:

– Jeg har aldri tidligere fått så mye oppmerksomhet, meldinger eller tilbud fra sponsorer eller managere som tar kontakt og ønsker å representere meg. Det har vært på et annet nivå, forteller hun.

I etterkant av debuten i Hamburg har Løvseth signert med en manager, og representeres nå av briten Adam Acworth - samme mann som representerer OL-mesteren Kristian Blummenfelt.

– Jeg så det kom en del tilbud, og da er det greit at noen andre tar den biten, og slippe å forhandle selv. Jeg vet han kan tingene sine, sier hun.

Penger har ikke vært en motivasjonsfaktor tidligere, men det økonomiske aspektet ved toppidrettskarrieren får mer og mer å si.

– Jeg kommer i en alder der veldig mange av vennene mine har fullført en master og begynt i fast jobb. Det er ting jeg har prioritert ned, og da er det nok viktigere enn før å ha en forutsigbar inntekt. For du får på en måte ikke boliglån på premiepenger, og er du skadet en sesong, er jo den inntekten null kroner, sier hun.

Løvseth møtte Adresseavisen i Trondheims gater. Foto: CHRISTIAN SKARE STENDAL

Så godt trives Løvseth med Ironman-satsingen at det slett ikke er sikkert hun går for å komme seg til OL i Los Angeles i 2028.

For skal hun gå for en ny OL-deltakelse bør hun ideelt sett konkurrere litt i kortdistanse allerede neste år.

– Jeg har bestemt meg for å ta en vurdering på det etter at denne sesongen er ferdig. Når det er store valg er det fint å ha litt tid på seg til å ta dem, sier hun.

Og er klar på én ting:

– Hvis det blir med ett OL, er jeg veldig glad for at det var i Paris. Skal jeg til et OL til, er det fordi jeg virkelig tror jeg kan gjøre det bra der. Det jeg ikke er interessert i er å bare delta i et OL til, og prestere på sånn som i Paris. Skal jeg satse de neste tre årene, skal jeg på ekte ha troen på at jeg har mulighet til å ta en medalje.