Ett av verdens største secondhand­markeder i ruiner

Det nye året startet på verst tenkelig vis på ett av verdens største bruktmarkeder, Kantamanto i Ghanas hovedstad.

Varer til enorme verdier – flere millioner av ghanesiske cedi – gikk på kort tid opp i røyk.

– Det økonomiske tapet et enormt, sa en talsperson for det nasjonale brannvesenet i landet.

De anslår at to tredjedeler av markedet er totalt ødelagt og over 8000 mennesker er berørt. For mange av disse har bruktmarkedet vært deres eneste levebrød.

Kaller det miljørasisme 

Rundt 15 millioner gjenstander – fra sko til klær – kommer til Ghana hver eneste uke, hovedsakelig fra Europa. Bare halvparten av dette kan faktisk selges videre.

Resten brennes eller deponeres på uformelle søppelfyllinger, og forurenser luft, jord og vann. I årevis har klima- og miljøorganisasjoner tatt til ordet for å stanse den vanvittige importen av donerte klær. 

– Disse klærne forgifter bokstavelig talt hele samfunnet vårt, sa Sam Quashie-Idun fra Greenpeace Africa i fjor vinter.

I RUINER: Markedet i hovedstaden Accra er helt ødelagt. Her jobbet nærmere 30.000 mennesker. Foto: Dennis Nipah / Scanpix

Greenpeace anslår at minst 30.000 mennesker jobber på det rammede markedet.

– Dette er miljørasisme. Det globale nord bruker Ghana som en søppelbøtte, sier Hellen Dena i Greenpeace.

– En tragedie

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, kaller brannen en tragedie.

– Både for menneskene som rammes og miljøkonsekvensene av brannen. Men det er også en tragisk historie om klesforbruket vårt.

Hun peker på at årsaken til at bruktmarkeder som Kantamanto er så gigantiske, først og fremst handler om den globale overproduksjonen av klær.

ØKNING: Det afrikanske bruktmarkedet for klær er sterkt presset. Rundt halvparten av det landet tar imot er bare søppel. Foto: Dennis Nipah / Scanpix

– Når vi oversvømmes av klær i rike land som Norge, vil det tyte ut et annet sted i verden, som for eksempel i Ghana, sier Riise.

Før brannen var Kantamanto full av boder med klær fra vestlige merker som H&M, Tesco, Levis og Primark. 

– Oppsamlingen av klær er så stor, at det blir en brannfelle. Vi mener kleskjedene selv må være med å betale for opprydning av slike kleshauger, sier hun.

Stiller Norge i et grelt lys

Framtiden i våre hender peker også på at brannen i Ghana stiller de nye, norske kravene til tekstilsortering i et grelt lys.

Fra 1. januar er nemlig alle kommuner pliktige til å samle inn ødelagte – eller ubrukte – klær og tekstiler. De brukte sokkene dine, eller det gamle lakenet, skal ikke lenger kastes i restavfall. 

I VERDENSTOPPEN: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener regjeringen må ta mer ansvar for de 100.000 tonnene med klær og tekstiler nordmenn årlig kaster. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Men hva som faktisk skal skje med tekstilavfallet er fremdeles et stort spørsmål.

– Klær og tekstiler skal nå sorteres over hele landet, men hvor skal alt bli av? spør Bakken Riise.

Hele 97 prosent av de tekstilene nordmenn i dag leverer inn til gjenbruk eller resirkulering sendes ut av landet.

– Regjeringen jobber med en produsentansvarsordning for tekstiler. Vi mener at en slik ordning må inneholde en finansieringsløsning for tekstiler som går til fattige land, slik at de kan sikre trygg håndtering av klærne, sier hun.