Et trumfkort Ap ikke kan gi bort før valget

KOMMENTAR: Et nei til Norgespris fra SV og Sp kan føre til usikkerhet om samarbeidet på venstresiden etter valget.

Energiminister Terje Aasland (Ap) la i vår fram detaljene om Norgespris. Det er usikkert om forslaget får flertall på Stortinget. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

De siste ukene før Stortinget tar ferie, eller møtefri, er aktiviteten stor. Det er da alt politikerne ønsker å få vedtatt i siste sving skal skje. Og det er spesielt viktig før valget. Har Stortinget vedtatt en sak, er det mye vanskeligere for en ny regjering å reversere politikken.

Vedtak som fattes før valget kan også være med på å bestemme hvilke saker som diskuteres under valgkampen. Populære vedtak kan gi fordeler for det partiet eller de partiene som har fått det gjennom, og motsatt. De partiene som har klart å blokkere et vedtak kan også vinne på det.

Det er i tillegg en måte for partiene å unngå at en sak blir en valgkampsak.

Valgkampsaker som ikke ble

I uke 23 vedtok Stortinget blant annet at seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det kan gi inntil 6 års fengsel, den såkalte samtykkeloven. Turistskatt, eller besøksbidrag, ble også vedtatt den uken.

Sammen med Høyre, Venstre og SV dannet Arbeiderpartiet flertall for en ny ruspolitikk i Stortinget i begynnelsen av juni.

Alle disse tre sakene har vært omdiskuterte og kontroversielle. Nå som det er enighet om dem, blir det heller ikke naturlig å bruke disse sakene som valgkampsaker.

Elektrifiseringen av Equinors gassanlegg på Melkøya ble også diskutert heftig på Stortinget i begynnelsen av mai. I alt var det satt fram 28 forslag da Stortinget behandlet saken. Ingen av forslagene om stans i arbeidet fikk flertall.

Venstre var i utgangspunktet mot elektrifisering av Melkøya, men stemte ikke for kompromissforslaget som skulle be regjeringen finne alternativer til elektrifiseringen. I Finnmark ligger Venstre godt under sperregrensen på meningsmålingene, og vil trolig ikke være spesielt populære i fylket etter sin snuoperasjon i mai.

Men for de andre partiene kan det være med på å skrinlegge en sak som helt tydelig har vist konfliktlinjene mellom partiene på både høyre- og venstresiden. Når saken allerede er avgjort i denne omgang, trenger partiene ikke lenger å vise fram denne uenigheten i valgkampen.

Ikke støtte

Da Sp gikk ut av regjering, var deres plan å spille på at det måtte systemendringer til i kraftpolitikken for å sikre folk lave strømpriser. De ville «ta tilbake kontroll over krafteksporten og sørge for en samfunnsnyttig utbygging og bruk av vannkraften».

Ap-regjeringen kontret raskt med å lansere Norgespris, et tilbud om fastpris på 40 øre/kWh, pluss moms og nettleie, fra 1. oktober til alle husholdninger og hytteeiere. Det er foreslått å sette et forbrukstak på 4000 kWh for boliger, og 1000 kWh for hytter.

Ap går til valg på Norgespris, og hadde nok regnet med støtte fra Sp og SV. Men denne uken ble det klart at verken SV eller Sp støtter Aps lovforslag til Norgespris.

Ap kan fortsatt håpe på snuoperasjon fra Sp eller SV under de pågående forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, der Norgespris er blant temaene. Men da må de komme de andre partiene i møte.

Norgespris som pressmiddel

Revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble lagt frem 15. mai. Forhandlingene startet for to uker siden mellom Ap, SV og Sp, men det er ennå ikke enighet.

Både Sp og SV har sagt at Norgespris er en del av budsjettforhandlingene. Der krever Sp blant annet kutt i matmomsen. De vil også inkludere næringslivet i Norgespris, og se på de økonomiske konsekvensene av forslaget. SV har som sitt hovedkrav i forhandlingene at det skal bli gratis barnehage til alle, før valget.

Men datoene for alt dette henger ikke helt sammen.

Debatten om Norgespris i Stortinget skal etter planen være 16. juni. Mens debatten om revidert nasjonalbudsjett er planlagt etter dette, og skal etter planen vedtas av Stortinget 20. juni.

Sp’s parlamentariske leder Marit Arnstad har sagt at dersom regjeringen insisterer på at Stortinget skal stemme over Norgespris før budsjettforhandlingene er landet, blir den ikke vedtatt.

Valgkampsak

Høyre har kritiserert Norgespris-forslaget som uansvarlig, og har foreslått egne løsninger.

«Hvis vi vinner valget og Norgespris blir vedtatt, kommer vi til å beholde ordningen frem til vi har fått utredet vår egen løsning. Jeg er overbevist om at når vår utredning er ferdig, så vil fordelene være så åpenbare for forbrukerne at de vil støtte vår løsning,» sa Høyres Bård Ludvig Thorheim til E24.

Men så lenge det er uklart hvilken løsning de har, blir dette nok en økonomisk usikkerhet for folk.

MDG og Frp ønsker å sende forslaget tilbake til regjeringen for bedre utredning, men det vil i tilfelle bety at folk må vente enda lenger på en løsning. Da kan spesielt folk i strømområdene med tidvis ekstremt høye priser gå inn i enda en vinter med usikkerhet for strømregningen.

Usikkerhet uten vedtak

Uansett om Norgespris får støtte eller ikke, kan dette bli en svært viktig sak inn mot valgkampen. Selv om usikkerheten helt klart blir større dersom Sp og SV ikke gir klarsignal til at fastprisene blir noe av.

Et nei nå til løsningen vil gi husholdninger og hytteeiere et signal om at det det heller ikke er trygt å stemme på venstresiden dersom man ønsker seg forutsigbare strømpriser. Ap alene kan ikke garantere for Norgespris.

Den foretrukne løsningen for Ap vil derfor være om også denne saken blir avgjort i Stortinget før denne stortingsperioden er over. Det vil i tilfelle være et trumfkort å spille på i valgkampen, spesielt blant velgere i områder med varierende og tidvis svært høye strømpriser.

Derfor er det mest sannsynlig at Ap vil la seg presse av både Sp og SV i budsjettforhandlingene for å beholde dette trumfkortet.