Et skremmende svakt rettsvern

Forrige uke kom nyheten om nok et ulovlig byggeprosjekt i strandsonens 100-metersbelte – 11 meter fra vannkanten i Farsund kommune.

Naturen har nemlig et skremmende svakt rettsvern. Dette til tross for at vi har en rekke lover som regulerer og verner naturen.

Nå foreslås det å innføre et generelt forbud mot nedbygging av myr i plan- og bygningsloven, etter modell av byggeforbudet i strandsonen.

Juristforbundet støtter et slikt etterlengtet forbud i høringsuttalelsen vår. Men vi blir bekymret når regjeringen foreslår å kopiere strandsonemodellen.

Vi ser jo hvordan det går.

Åpen

Strandsonefelle

Våtmark er hjemmet til over 500 rødlistede arter i Norge. Mens myrene tidligere utgjorde nærmere 30.000 kvadratkilometer, finnes det nå cirka 18.000 kvadratkilometer igjen. Det nærmer seg en halvering. Dette er en dramatisk utvikling.

En liknende utvikling kan vi se langs kysten. Siden 1965 har det vært et generelt byggeforbud i strandsonen. Likevel har store deler av vår felles tilgang på kysten, forsvunnet bit for bit.

Våre medlemmer ute i kommunene og hos statsforvalterembetene erfarer at klima- og naturhensyn ofte taper mot utbyggingsinteresser.

I fjor mottok kommunene 1286 søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet langs saltvann. Av de var det kun drøye 12 prosent som fikk avslag.

I praksis betyr dette at unntakene er blitt regelen. Resultatet er at en tredjedel av norskekysten nå er utilgjengelig for folk flest.

Unntak skal være unntak

Mange jurister i byggesaksavdelingene opplever et sterkt politisk press. De skal forvalte loven korrekt, men møter lokalpolitikere som forventer at «sunn fornuft» og skjønn kan overstyre regelverket.

Den spagaten er krevende. Merkelappen lokaldemokrati brukes for å overkjøre nasjonale lover.

Juristforbundet mener derfor at terskelen for unntak må heves kraftig. Inngrep i myr bør bare tillates der det er en klar og tungtveiende overvekt av allmenne interesser – og dette må dokumenteres godt.

Verken innbyggere eller lokalpolitikere har carte blanche til å bygge ned natur slik de ønsker.

Ut av den politiske hengemyra

Vern av myr har vært tungtrådt for regjeringen i flere år. Både i 2022 og 2023 lovet de å legge fram et forslag. Nå er det endelig kommet opp av den politiske hengemyra.

Men i kommunene, der mye av ansvaret for arealpolitikken ligger, fortsetter naturvernet å vike for andre hensyn. Myr og kystlinje står svakt når de konkurrerer med hytter, boliger, veier og annen utbygging.

Det hjelper ikke at vi minner om vedtatt politikk og lover når lokalpolitikere overprøver Stortinget. Vi må sikre at det er likhet for loven, og at like tilfeller behandles likt.