4 weeks ago
30
Da en amerikansk delegasjon møtte representanter fra Ukraina og Europa i London onsdag, hadde de med seg en overraskelse i kofferten.
Som en del av Trump-administrasjonens fredsforslag for Ukraina, vil USA anerkjenne at Krym-halvøya er en del av Russland.
Det skriver en rekke medier med kjennskap til planen, som ikke er publisert offentlig.
I et nytt intervju med Time Magazine sier Trump dette om Krym:
– Krym vil forbli hos Russland. Og Zelenskyj forstår det, og alle forstår at den har vært hos dem lenge, sier den amerikanske presidenten til nyhetsmagasinet.
Krym-halvøya har siden 2014 vært annektert av Russland, men er internasjonalt anerkjent som ukrainsk territorium.
Seniorforsker Marianne Riddervold sier det amerikanske fredsforslaget representerer et markant skifte.
– Man kan kalle det et paradigmeskifte. Da anerkjenner man på et vis at et land kan ta et annet land med makt, sier Riddervold.
– Det vil være et veldig tydelig brudd med all amerikansk utenrikspolitikk etter andre verdenskrig.
Farlig presedens
Riddervold sier det er en ting å stoppe kamphandlingene langs de nåværende frontlinjene, men at det er noe helt annet å formelt anerkjenne Russlands krav på Krym.
– Det er to forskjellige ting, sier seniorforskeren.
Hun påpeker at grunnprinsippet i Folkeretten etter andre verdenskrig har vært suverenitetsprinsippet om respekt for grenser.
– Et land kan ikke ta andre lands territorium med makt. Dette systemet var det USA i sin tid som var med på å utvikle, og var den største forkjemperen for, sier Riddervold.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har blankt avvist forslaget, og påpekt at det vil være i strid med landets grunnlov å godta Russlands annektering av Krym.
Trump har senere presisert at ingen ber Zelenskyj om å anerkjenne Krym som russisk territorium, noe som antyder at USA kan være villig til å ta dette skrittet uavhengig av Ukrainas posisjon.
Avisen The New York Times skriver at forslaget står i sterk kontrast til den såkalte «Krym-erklæringen» fra 2018.
Der lovet utenriksministeren i Trumps første presidentperiode, Mike Pompeo, at USA aldri ville anerkjenne Russlands annektering av Krym.
Også den nåværende utenriksministeren, Marco Rubio, har tidligere advart mot å anerkjenne russiske krav på ukrainsk territorium.
«Små grønne menn»
Den væpnede konflikten mellom Russland og Ukraina startet i 2014, da det dukket opp «små grønne menn» på Krym-halvøya.
I mars samme år iscenesatte russerne en folkeavstemning, som endte med at Russland formelt annekterte halvøya.
Folkeavstemningen ble fordømt som illegitim av store deler av det internasjonale samfunnet.
Siden den gang har Moskva bare befestet sin kontroll over halvøya.
De har bygget opp sin militære tilstedeværelse, tvunget bort innbyggere som var imot deres styre, og bygget Kertsjbroen som forbinder Krym med det russiske fastlandet.
Analytikere sier til New York Times at det ville være ekstremt vanskelig for Ukraina å gjenerobre halvøya, spesielt siden landet ikke har klart å drive Russland ut av de østlige områdene etter mer enn tre år med intens krigføring.
Krym har også særlig høy verdi for Russlands president Vladimir Putin.
Havnebyen Sevastopol, hvor den russiske Svartehavsflåten er basert, er en stor strategisk ressurs, og var åsted for store slag både under andre verdenskrig og Krym-krigen på midten av 1800-tallet.
Krym var en del av det russiske imperiet i flere hundre år frem til Sovjetunionens daværende leder, Nikita Khrusjtsjov, overførte kontrollen til Kyiv i 1954.
Ny måte å tenke på
Ordføreren i Kyiv, Vitalij Klitsjko, sier i et intervju med BBC at Ukraina kan måtte gi fra seg land for å få til en fredsavtale.
– Et scenario er å gi opp territorium. Det er ikke rettferdig. Men for fred, midlertidig fred, kan det være en løsning, midlertidig, sier Klitsjko til kanalen.
Riddervold mener det i Ukraina er en aksept for at eventuelle våpenhvile-linjer vil gå inne på ukrainsk territorium.
– Men det betyr ikke at man anerkjenner at det er der grensene går - eller at man ikke vil fortsette å jobbe diplomatisk for en samling av landet.
Seniorforskeren sammenligner det med delingen av Tyskland etter andre verdenskrig. Der anerkjente man i Vesten aldri Øst-Tyskland som en egen stat, men fortsatte å jobbe for en samling av landet.
– Hvorfor tror du Trump foreslår dette?
– Det blir jo en spekulasjon, men det er en helt annen form for å tenke utenrikspolitikk, internasjonal rett og internasjonale prinsipper på, sier hun.
– Hans påstand er at Ukraina tapte Krym i 2014, og ser på dette som å formalisere noe som allerede er en realitet på bakken.
– En triumf
For den russiske lederen, Vladimir Putin, vil en eventuell amerikansk anerkjennelse av at Krym er russisk være av stor betydning.
– For han vil det være en triumf. Han mener jo at Krym tilhører Russland, sier Riddervold.
– For han betyr det jo at man vil kunne få andre geografiske områder også. Da vil det være lettere fordi man allerede har gått over grensen for hva man kan gjøre og ikke gjøre.
Hun påpeker at det vil være umulig for å Ukraina og Europa å akseptere et slikt forslag.
– Vi ønsker ikke en verden der det er makta som rår, sier Riddervold.
Trump har også tidligere anerkjent omstridte territorier.
I 2019 anerkjente han Israels okkupasjon av Golanhøydene, og i 2020 støttet han Marokkos krav på Vest-Sahara i bytte mot diplomatisk anerkjennelse av Israel.
Kritikere frykter at en slik anerkjennelse av Krym som russisk territorium kan sette en farlig presedens for andre autoritære regimer, som Kina, og potensielt oppmuntre til lignende handlinger andre steder i verden.
English (US)