Et hjertesukk fra en firebarnsmor

Den siste tiden har hjemmefødsel blitt mye debattert.

Det er sterke meninger fra flere ulike kanter, og diskusjonene berører temaer som liv, trygghet og å bestemme over egen kropp.

Noe av det jeg reagerer på, er hvordan helsepersonell omtales av enkelte i denne debatten.

Vi bør være så takknemlige for jobben helsepersonell gjør under fødsel.

Likevel snakkes det som om dem som om de bevisst ønsker å krenke, trakassere og skade kvinner.

Det er enormt alvorlige beskyldninger. Jeg er i sjokk.

Ikke fordi noen våger å fortelle om vanskelige fødselsopplevelser – det er både viktig og nødvendig å høre de historiene.

Men fordi et av de tyngste og mest alvorlige ordene vi har, nå brukes så lett: Voldtekt.

Nylig uttalte en kvinne i NRKs Dagsnytt 18 at hennes sykehusfødsel «opplevdes som en voldtekt», med henvisning til vaginale undersøkelser hun mener ble gjort uten samtykke.

HAR GODE FØDSELSOPPLEVELSER: «Hver gang har jeg blitt møtt av jordmødre som med ro, respekt og høy kompetanse har guidet meg gjennom det mest krevende og det mest fantastiske jeg har opplevd», skriver Monica Nyhus. Foto: Monica Nyhus

Det skapte naturlig nok sterke reaksjoner.

Vi må tåle å høre om vonde og vanskelige erfaringer knyttet til fødsel.

Det er ikke alle kvinner som sitter igjen med en god opplevelse etter å ha født.

Men det er også lov å si fra når ordbruk går for langt.

Det er virkelig rystende å høre disse beskyldningene. Og generelt se hvor mye mistillit det er til helsepersonell i denne diskusjonen.

Det er en hån mot de mange kvinnene og mennene som faktisk har blitt voldtatt, og som må leve med de dype, ødeleggende konsekvensene av det.

For dem må det oppleves dypt krenkende å høre at det vakreste og mest livsomveltende som kan skje, nemlig å føde et barn, sammenlignes med det verste de har vært utsatt for.

Det føles også som en hån mot helsepersonell, og alt det fine, viktige og menneskelige de legger i jobben sin.

Ofte på overtid, i pressede situasjoner, med én ting for øyet: å gjøre det trygt for både mor og barn.

FØDSEL: «Vi trenger et språk som ikke skaper mer frykt, flere misforståelser og mer avstand mellom helsepersonell og pasient», skriver Monica Nyhus. Foto: Getty Images

Og hva gjør det med førstegangsfødende kvinner? De som allerede er nervøse, usikre og kanskje redde for det som skal skje?

Skal de virkelig gå inn i fødselen med frykten for at de kan bli utsatt for overgrep av helsepersonell som bare prøver å hjelpe?

Dette er skremselspropaganda forkledd som erfaringsdeling. Og det gjør en viktig samtale til noe farlig og forvirrende.

EKTEPAR: Monica Nyhus sammen med mannen Chris Nyhus. Foto: Naina Helén Jåma / NTB

Jeg har selv født fire barn.

Jeg har kjent på sårbarhet, smerte, kaos og redsel. Jeg har også kjent på trygghet, varme og tillit.

Hver gang har jeg blitt møtt av jordmødre som med ro, respekt og høy kompetanse har guidet meg gjennom det mest krevende og det mest fantastiske jeg har opplevd.

Og det er jeg evig takknemlig for.

Vi må tørre å være tydelige og direkte – uten at det betyr at vi ikke anerkjenner følelsene og historiene til de som ikke har hatt en god opplevelse på sykehus.

Vi trenger et helsevesen som lytter, justerer og forbedrer seg.

Som lege Kaveh Rashidi skriver i VG: «Om du så har dyp frykt for helsepersonell eller har opplevd traumer. Vi må forbedre fødselsomsorgen, ikke fjerne den».

DELTOK I FØDSELSDEBATTEN: Lege Kaveh Rashidi skrev kronikk i VG om farene ved uassisterte hjemmefødsler. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

Vi trenger at kvinner blir tatt på alvor i fødsel.

Men vi trenger også et språk som ikke skaper mer frykt, flere misforståelser og mer avstand mellom helsepersonell og pasient.

For når vi slutter å skille mellom reelle overgrep og medisinsk behandling som oppleves vanskelig, mister ordene kraft – og vi risikerer at ingen lenger blir tatt helt på alvor.