Et hjertesukk

<-AV: ELSE KÅSS FURUSETH

Komiker, programleder og leder av Ensomhetspartiet

Da foreløpige selvmordstall ble publisert 8. april, vakte det overraskende liten oppmerksomhet.

Det virket som det nesten ble forbigått i stillhet.

Hvorfor ble det ikke ramaskrik?

Folkehelseinstituttet rapporterer om 727 selvmord i Norge i løpet av 2024.

Selvmordsraten er den høyeste siden årtusenskiftet. Fortsatt er det slik at de fleste ofrene er menn. Det er også en økning blant eldre kvinner.

Flere tok sitt eget liv i fjor, meldte FHI i april. Hvorfor ble det ikke ramaskrik? Spør Else Kåss Furuseth i VG i dag. (Illustrasjonsfoto). Foto: Getty Images/iStockphoto

Det er selvsagt bred politisk enighet om at antall selvmord må reduseres og faglig enighet om at noe kan gjøres, men hvorfor skjer det ikke mer?

Dette har plaget meg i påsken.

Jeg er ikke noen ekspert, bare en av mange etterlatte som sitter igjen med spørsmålet: Hva kan gjøres annerledes?

Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020 - 2025 lanserte en nullvisjon for selvmord i Norge.

Likevel er det slik at antall selvmord går opp, og selvmordsraten holder seg på et høyt nivå.

Det faktum at vi har en nullvisjon, må bety at vi tror det er mulig å redusere dødstallene.

Det diskuteres om det er fornuftig å ha en slik visjon, men noe må vi vel klare å oppnå?

Det er i alle fall skadelig å ha en nullvisjon og unnlate å reagere når ingenting skjer.

I 2018 lagde Else TV-serie om selvmord:

Årsakene til selvmord er sammensatte.

For å hindre selvmord, trengs både generelle og mer spesifikke tiltak.

Ensomhet er en risikofaktor med tanke på rus og psykiatrisk lidelse, og innenfor disse gruppene finner vi de med høyest selvmordsrisiko.

Vi vet også at de som sliter med både rus og psykiatri opplever å bli «kasteballer» i systemet uten at noen tar helhetlig ansvar.

Vi vet at risikoen er spesielt høy ved utskrivning fra institusjon og overgang til et ofte mangelfullt ettervern.

Dette er svært sårbare perioder, og vi må sørge for at samfunnet prioriterer å opprettholde de gevinstene tjenestene har frembrakt.

Trenger du noen å snakke med?

Mental Helse kan nås på 116 123.

• Chat er åpent døgnet rundt www.sidetmedord.no
• Kirkens SOS kan nås på 22 40 00 40.
• Røde Kors for barn og unge, «Kors på halsen»: Åpent alle dager kl. 14 – 22. Du kan ringe 800 33 321, chatte eller skrive mail. www.korspahalsen.no.
• SnakkOmPsyken.no: Chat søndag-fredag kl. 15–21.

Hvis du trenger hjelp, ta kontakt med fastlegen, legevakt eller skolehelsetjenesten. Ring 113 hvis det er fare for liv.

Det er både bra for den enkeltes livskvalitet, for de som står rundt, og for samfunnet som helhet i form av reduserte kostnader til fremtidige tjenester.

Her er det store mangler i dag. Gode intensjoner følges ikke opp i tilstrekkelig grad.

Vi trenger behandlingsforløp med en nasjonal standard som samtidig er individuelt tilpasset den enkelte pasient. I dag er både innhold og kvalitet altfor varierende og ofte for dårlig.

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, pårørende og fastleger er avgjørende for bedring av selvmordstatistikken.

VANT PRIS: I 2018 ble Else Kåss Furuseth kåret til Årets Navn av VGs lesere, etter at hun lagde TV-serie om selvmord. Her sammen med redaktør Gard Steiro. Foto: Tore Kristiansen / VG

Her tror jeg det er lite uenighet, og dette har vært en floskel i flere tiår.

Det handler om systematikk, prioritering og utvikling av gode systemer og finansieringsordninger.

Dette er trolig av det aller mest virksomme og viktige, og neppe så kostbart, men krever nytenkning og styring.

Vi trenger en kritisk evaluering av hvordan dagens institusjonsplasser fungerer med tanke på både kvalitet og samhandling.

I tillegg trenger vi en forventningsavklaring med tanke på kvalitet, kapasitet,  hva spesialisthelsetjenesten og kommunen skal bidra med og hvorledes frivillighet, foreninger og andre kan bidra.

Nylig kom det tall fra NAV som viser det jeg oppfatter som en dramatisk økning i antall mottagere av AAP.AAP står for arbeidsavklaringspenger, en ytelse fra NAV som skal sikre inntekt for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, mens de får hjelp til å komme tilbake i arbeid.

Statistikken viser en vekst på 7,2 prosent fra i fjor, og det er flest nye mottagere i 30-årene.

Det kan være inngangen til et livslangt utenforskap for mange av disse.

Jeg foreslår at arbeidsgivere overtar 10 prosent av utbetalingene til sykepengene hvis fraværet strekker seg lenger enn 3 måneder.

Tanken er at arbeidsgiver skal bli enda tettere knyttet til å få den sykmeldte tilbake i aktivitet.

Vi vet at økonomiske virkemidler fungerer. AAP er en ordning som kan føre til at en person havner i et utenforskap det er vanskelig å komme ut av, og aktivitet er nøkkelordet her.

Alle fortjener et tilbud om aktivitet.

Se video fra da Else Kåss Furuseth var gjest på «A-laget» på NRK:

Ensomhet (marginalisering, utenforskap, psykiske lidelser og rus)  kan åpenbart ikke løses bare ved mer innsats fra helsevesenet og «staten» ETTER at problemene har vokst seg store.

Vi trenger også å satse mer på samfunnsendringer slik at det som er mulig å forebygge faktisk forebygges. Tiltak på befolkningsnivå, både for å sikre, men også styrke folkehelsen.

Det kan f.eks være å forhindre mobbing og annen utstøting i skolen, ha et inkluderende arbeidsliv som favner de aller fleste, tiltak mot rusmisbruk, der alkohol er det største problemet, sikre at både by og land er med på laget når samfunnet utvikles videre.

Jeg savner nye konkrete tiltak for å redusere antall selvmord.

Dagens situasjon, etter fem år med nullvisjon uten at  situasjonen bedres, er uutholdelig.

Jeg er helt sikker på at det er mulig å redusere antall selvmord, og vi kan ikke gi oss før det skjer.

PS.

For ordens skyld

Noen tror jeg har laget et parti som et slags selvpromoterende stunt eller i verste fall, en vits, men jeg har aldri vært mer alvorlig. Og glem for guds skyld meg, dette er så alvorlig at partiene bør legge bort partipolitiske kjepphester og samles om selvmordsforebyggende tiltak som er faglig begrunnet - og som må endres og forbedres fordi selvmordstallene ikke går ned.