Et grått Italia, trodde vi. Så dukket denne kjente sangfuglen opp.

DORTMUND (Aftenposten): Et grått Italia, trodde vi. Så dukket en kjent sangfugl opp.

Nicolò Barella jublet sammen med lagkameratene etter at han sendte Italia i 2–1-ledelse. Foto: Andreea Alexandru, AP

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Italia-Albania 2–1

Det er ikke mye du rekker å utrette på 23 sekunder, men for Nedim Bajrami var det mer enn nok til å sende Albania til himmels og Italia ut i det som så ut som en tidlig minikrise.

Plastglass og bratwurst fløy gjennom luften, våre albanske naboer hang over balkongen, og i all galskapen var de så rause at de serverte oss en nydelig dusj med tysk øl.

Det føltes som om Westfalen skulle bli jevnet med jorden.

Men Italia reiste seg og ser lovende ut, vi tror vi har berget tastaturet, mens det er bare er et par ting å si etter fire av 51 kamper i mesterskapet.

EM-starten har vært flott. EM har tillatelse til å fortsette.

Gianluigi Buffon er på plass i Tyskland med skreddersydd italiensk landslagsdress. Foto: ALBERTO PIZZOLI, AFP

En gammel helt

Ved fotballstadion i Westfalen var Albania overmakten både i volum og antall.

En liten klynge med italienske gutter i 20-årene ble sunget ut av albanerne, men de så ikke ut til å bry seg veldig.

De trakk de lett på skuldrene og fortsatte småpraten. Den ene hadde «Totti» på drakten, en annen «Buffon».

Gamle helter ruster aldri i Italia, og ikke minst han siste ville neppe gitt seg uten sverdslag i en sangkonkurranse.

Gianluigi Buffon kunne synge.

Rettelse: Han forsøkte å synge. Keeperlegenden ga absolutt alt under den italienske nasjonalsangen, men traff sjelden rent.

I tillegg til å være verdens beste keeper fikk Buffon ikonisk status fordi han sang med den stemmen han har.

Det var lidenskap i fri utfoldelse.

Et grått Italia

Hva er poenget med dette etter at den regjerende Europa-mesteren har fått en fin start på turneringen med 2–1-seier mot Albania?

1: Buffon er tilbake på Italias landslag, og det er populært både blant spillere og støttespillerne på tribunen.

2: Det er noe profilløst over denne utgaven av Gli Azzurri. Vi forbinder Italia med stjerner som Roberto Baggio, Fransesco Totti, Alessandro Del Piero, Gianluigi Buffon, Fabio Cannavaro, Giorgio Chiellini, Christian Vieri – for å nevne noen få.

I dag har de gode spillere, men grå navn.

Ikke at det betyr noe, det er helt andre ting som avgjør et EM-sluttspill, men Italia er bare et halvveis Italia uten noen fete navn.

Italias landslagssjef Luciano Spalletti var svært engasjert på sidelinjen. Foto: Frank Augstein / AP

Mer offensivt

Landslagssjef Luciano Spalletti bryr seg ikke om hva spillerne heter, han vil bygge lag. Spalletti har i motsetning til forgjengerne mye større fokus på angrepsspillet, noe vi så mot Albania.

Gode med ballen i laget, hissige i gjenvinningene og Albania ble presset dypere og dypere.

Italia skal styre kampene i langt større grad enn tidligere, og det er veldig spennende.

Men det er likevel umulig å bli klok på Italia. Deres mesterskapsreise dette årtusenet har vært en berg-og-dal-bane som aldri tar fri.

Kampfikssingskandalen i 2006 ødela VM-forberedelsene, men Italia tok samling i bånn og reiste hjem med gull. Så fulgte to VM der de ble slått ut i gruppespillet, og i de to siste VM-sluttspillene var de ikke kvalifisert. Mellom der vant Italia EM-gull på Wembley.

Hva kan vi forvente nå? Ingen anelse, det tror jeg heller ikke italienerne har.

Italia-keeper Gianluigi Buffon sang den italienske nasjonalsangen av full hals i en av hans siste landskamper høsten 2017. Her sammen med Andrea Barzagli og Giorgio Chiellini. Foto: MAX ROSSI, Reuters

Manager Buffon

Men Spalletti har gjort et viktig grep. Han har hentet inn keeperlegenden Gianluigi Buffon i støtteapparatet.

Hva Gli Azzurri får? Passion.

Buffon er en slags manager for Italia. Han snakker om adrenalin og lidenskap på pressekonferanser, han har mange og lange samtaler med spillerne, og han sitter på sidelinjen under kampene.

Det er ingen fornærmelse mot noen, heller ikke Spalletti, å påstå at Buffon igjen er det italienske landslagets største stjerne.

46-åringen har den erfaringen dagens uferdige tropp ikke har. Han var en av bærebjelkene da Italia sist vant VM-gull, attpåtil i Tyskland.

Dette kan han litt om.

– Jeg prøver å gi noen bidrag. Det avhenger selvfølgelig litt av hvordan en spiller har det, men jeg kan forsøke å hjelpe ham med å komme seg gjennom vanskelige situasjoner. Eller jeg kan bidra med å løfte entusiasmen.

Syretester

Som da Buffon sto og ventet på at spillerne var ferdige med oppvarmingen på Westfalen. Han ga dem et håndtrykk og klaps på skulderen, noen fikk også en klem.

Om det er nok til å frelse Italia?

Nja, vi kan drøye litt med konklusjoner, for nå kommer syretestene kjapt med kamper mot Spania og Kroatia.

Og Albania? De skal ha for tapperheten både på bane og tribune.

Absolutt verdt en øl. Jeg river i neste runde.