Et fattigere folk

Han har nylig lagt fram den såkalte Perspektivmeldingen 2024. Den er Finansdepartementets langtidsvarsel for de neste 40 årene, og beskriver hva som vil prege norsk økonomi fremover. Meldingen viser at Norge først og fremst vil mangle arbeidskraft. Fruktbarheten har falt, og hver norske kvinne føder i gjennomsnitt nå bare 1,4 barn. Det er et problem, innrømmer finansministeren, men han trøster oss med at fødselsraten vil gå opp til 1,5 barn pr. kvinne neste år. Deretter vil det stabilisere seg på 1,7 barn. Sier Vedum. Uten å fortelle hvordan han har funnet ut av det!

Dessuten vil vi leve lenger. Betydelig lenger. I gjennomsnitt for en som er født ved årtusenskiftet hele fem år. Selv om Vedum bedyrer at et lengre liv er «en god ting», får han det likevel til å høres ut som et problem. For det innebærer at fremtidens nordmenn også må belage seg på å arbeide lenger. I år 2060 hele to år lenger enn i dag. Og kampen om arbeidskraften vil bli en hovedutfordring. Ikke minst innen helse - og omsorgssektoren. Der vil det være behov for 180.000 flere ansatte enn i dag. Hvor de skal komme fra er uklart. Med lave fødselstall og økende levetid ser det imidlertid mørkt ut. Hvis man da ikke kan løse utfordringen ved hjelp av arbeidsinnvandring.

Men da må jo Norge fremstå som et attraktivt sted å arbeide. Det krever i tillegg til ordnede arbeidsforhold også stabile og fordelaktige økonomiske betingelser. Som det til nå har vært en selvfølge skal betales i norske kroner. Men kronekollapsen mot de viktigste valutaene har undergravd Norge som et attraktivt bo- og arbeidsmarked. For hvilke utlendinger vil akseptere oppgjør i det som kan minne om en søppelvaluta?

Ole Henrik Walaker, som eier og driver det renommerte Hotell Walaker i Sogn, har for eksempel måttet ta konsekvensen av kroneraset, og garanterer utenlandske ansatte betaling ut fra en kronekurs mot euro på 11 kroner. Med dagens kronekurs innebærer det i realiteten at ansatte fra land med euro som valuta får en reallønnsøkning i forhold til norske ansatte på nærmere 10 prosent.

For første gang i nyere norsk historie er altså norske arbeidstakere ikke lenger lønnsledende i eget land. Det vil trolig over tid få følger for lønnskravene også for norske ansatte.

I et debattinnlegg i Fædrelandsvennen med tittelen «Nordmenn – Vest-Europas nye fattiglus» hevder stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) at en dansk gjennomsnittslønn nå utgjør over 900.000 norske kroner. Det er ca. 25 prosent mer enn gjennomsnittslønnen i Norge.

Også tidligere statsminister og Høyreleder, Erna Solberg, har nylig oppdaget at vi nordmenn gjennom kronekollapsen «alle er blitt fattigere». Hun støtter derfor tanken om et «kroneutvalg» som skal se på pengepolitikken. Men understreker samtidig at «det skjer ikke over natten, og det er ingen kvikk-fiks».

Den eneste «kvikk-fiks» løsning er trolig en renteheving. Som først og fremst vil ramme økonomisk svake bedrifter og boligeiere med høye lån. Det vil smerte. Men etter den ville lavrentefesten vi har sett de siste årene er det neppe noen vei utenom. For det er som kjent dyrt å være fattig.