Et dypt, dansk alvor

FOLKETINGET, KØBENHAVN (VG): Det var to dypt alvorlige menn som møtte mediene etter hastemøtet i den utvidede utenrikskomiteen i det danske Folketinget tirsdag kveld.

Superveteranen Lars Løkke Rasmussen, tidligere statsminister og nå utenriksminister, la stemmen i et dypt leie, og forsøkte etter beste evne å dempe spenningen mellom danske myndigheter og mannen som vil ha Grønland – Donald J. Trump.

Dette må ikke bli en ropekonkurranse, advarte Løkke.

Verken han eller forsvarsminister Troels Lund Poulsen la skjul på at Trumps ambisjoner er høyst reelle – USAs president vil ha Grønland.

Men vi må prate sammen og nyansere fortellingene om det som skjer i Grønland, understreket Løkke. Han avviste Trump-administrasjonens gjentatte påstand om at det er russiske og kinesiske skip i nær sagt hver bukt på den gigantiske øya.

Det stemmer simpelthen ikke, fastslo utenriksministeren.

Nå håper Løkke Rasmussen at et raskt møte med mellom ham og hans amerikanske kollega Marco Rubio kan bidra til å oppklare misforståelser om det som faktisk foregår i Grønland og i en arktisk region som blir stadig viktigere for stormaktene.

Det har Trump rett i: Arktis er ikke lenger et område for avspenning, noe som har ført til at USA har redusert sin tilstedeværelse drastisk, ikke minst på Grønland.

I dag er nordområdene blitt en storpolitisk kampsone.

Fortsatt handler dansk og europeisk sikkerhet om det transatlantiske forsvarssamarbeidet i Nato.

For selv om presidenten og hans lojale indrekrets bestemt vil slå kloa i Grønland for å styrke USAs sikkerhet, som de sier, er dette slettes ikke et bredt politisk krav i USA.

Demokratiske politikere kaller Trumps Grønland-planer for «BS» (tullprat). Det merker man seg også på Christiansborg i København, der danskenes parlament ligger.

Ambisjonen deles nok ikke av alle i USA, understreket Løkke Rasmussen.

Deri ligger foreløpig håpet, for danske myndigheter og for de grønlandske lederne. Det danske kongeriket har også bred og solid backing fra de store europeiske landene, og fra de nordiske nabolandene.

Dersom amerikanerne gjør alvor av å «ta» Grønland, så vil det være en eksistensiell trussel for Nato-alliansen.

Det som mange trodde kun var store og luftige ord fra den breiale presidentens side har vist seg å være et uttrykk for en reell vilje om å ta kontrollen. Han lover nå å fullføre ambisjonen i sin siste periode som president, altså før han må gå av i 2029.

En stund ble Trump omtalt som «Taco» (Trump always chickens out), men den spektakulære pågripelsen av Venezuelas president Nicolás Maduro viste at Trump virkelig mener business, også i utenrikspolitikken.

På direkte spørsmål fra et svært pågående dansk og nordisk pressekorps om hva som skjer med en eventuell militær overtakelse av øya, mante Løkke Rasmussen igjen til ro og magepust.

Men likevel: Bak den danske utenriksministerens morske fremtoning, var det et usikkerhetens drag over ham. Situasjonen er svært uoversiktlig og uten presedens.

Ingen tør egentlig å tenke på hva som vil skje dersom USA faktisk bestemmer seg for å ta kontroll over det alle anerkjenner er dansk territorium, et land som lenge har vært en av amerikanernes aller mest lojale allierte.

Faller Nato – og her foregriper jeg det Løkke på det sterkeste advarer mot – er Europa overlatt til seg selv. Om det finnes en realistisk plan b eller c eller d, er usikkert. En som virkelig liker det som skjer, er Vladimir Putin.

Hans mål har lenge vært å splitte USA og Europa, vel vitende om at det vil styrke hans videre ambisjoner, ikke bare i Ukraina, men kanskje også på andre territorier.

Foto: NICOLE COMBEAU / POOL / EPA / NTB

Samtidig kom nyheten i dag om at amerikanerne forplikter seg i Ukraina, noe statsminister Jonas Gahr Støre omtaler som en «kollektiv vilje mellom Europa og USA» til å forsvare Ukraina. Det er en annen fortelling om Trumps uforutsigbare presidentskap.

Som alltid med Trump, skjer det mange, delvis motstridende ting samtidig. Ingen vet helt hva som fanger presidentens oppmerksomhet i morgen.

Men om det beroliger danskene – og grønlenderne – i denne uhyre spente situasjonen er neppe trolig.

Det er et dypt alvor over Det lille land og det store riksfellesskapet nå.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.