ESA tapte finanslov-søksmål mot Norge – avvist som ubegrunnet

– Jeg ikke kan huske en sak hvor ESA har fått så hard medfart i EFTA-domstolen.

Det sier professor Halvard Haukeland Fredriksen, etter å ha lest dommen som ble kunngjort fredag.

Bakteppet er en prosess EFTAs overvåkningsorgan startet helt tilbake i 2015, vedrørende den norske finansforetaksloven § 4-1. Denne bestemmelsen pålegger norske finansinstitusjoner å varsle Finanstilsynet før de etablerer eller erverver datterselskaper i andre EØS-stater.

ESAs innvending var at Finanstilsynets adgang til å sette vilkår for, eller forby gjennomføringen, i praksis må sidestilles med en tillatelsesordning, og at dette er i strid med både etableringsfriheten og diverse EU-direktiver.

Avvises

Etter årevis med prosess og dialog mellom Norge og ESA, endte saken til slutt i EFTA-domstolen. Der avfeies nå ESAs innsigelser fullstendig. Domstolen avviser søksmålet mot Norge dels på bakgrunn av manglende oppfyllelse av søksmålsvilkårene, og dels som ubegrunnet. Domstolen mener blant annet at ESAs anførsler «does not meet the
requirements of clarity, precision and coherence».

Når det gjelder et eventuelt brudd på etableringsfriheten, skriver domstolen blant annet:

«ESA has not provided sufficient explanation as to why the national legislation is not compatible with the principle of proportionality, apart from its observation that Norway has not provided any substantial arguments concerning the necessity of the national measures.»

Konklusjonen på dette blir at traktatbruddsanklagen «must be dismissed as unfounded».

Bør evalueres

Professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen mener ESA bør gjøre en intern evaluering for å finne ut av hva som gikk galt, og hvordan man skal unngå at det gjentar seg.

Professor Halvard Haukeland Fredriksen.

– Ut fra premissene ser det ut til at svakhetene i ESAs argumentasjon først ble klare da Kommisjonen kom inn i saken, noe som kanskje kan forklares med at det er snakk om spesialisert og vanskelig tilgjengelig regelverk. Slik sett illustrerer saken utfordringene for både ESA og norske myndigheter med å holde tritt med utviklingen i EU. EU-retten øker både i volum og kompleksitet, og det skjer en spesialisering på EU-siden som vi ikke har mulighet til å matche på EFTA-siden. Det stiller store krav til saksbehandlingen til ESA, og tilsier at ESA bør etterstrebe enda tettere samarbeid med Kommisjonen enn det man har i dag, sier Fredriksen.

Kommunikasjonssjef i EFTAs overvåkningsorgan, Jarle Hetland, sier ESA vil studere dommen og ta med seg EFTA-domstolens avgjørelse i arbeidet fremover.

Dommen finner du her.