Er Trump klar for forsoning i Nato?

Den nederlandske byen Haag har en jernring av sikkerhet. Tirsdag og onsdag er det toppmøte i Nato. I vinter var det usikkert om Trump ville komme til Haag. Forholdet til Europa var på frysepunktet. Siden har det gått bedre.

Nå er det Iran-krigen som har overskygget inngangen til Nato-toppmøtet.

Mange tror den intense krisen i Midtøsten gjør at Ukraina-krigen kommer mer i bakgrunnen.

Vekk fra Ukraina

– Det tyder nå på at oppmerksomheten, og særlig USAs oppmerksomhet, flytter seg vekk fra Ukraina og Russlands krigføring.

Det sier Oana Lungescu til NRK.

Hun var presseansvarlig for Jens Stoltenberg i Nato i mange år og er nå tilknyttet Royal United Services Institute.

– Krisen er så intens av den overskygger Nato-toppmøtet, fortsetter hun.

Likevel ser Nato-møtet ut til å innebære forsoning.

Etter at Trump krevde 5 prosent av BNP til forsvar, kommer europeiske regjeringer til å levere nettopp dette. Unntaket er Spania som får en spesialordning.

– Spørsmålet er tidslinjen. Hvor snart kommer man seg til 5 prosent? Vi har en rekke land som mener vi må gjøre dette innen 2030, mens andre land vil ha 2035, fortsetter Lungescu.

Før møtet ser det ut til at 2035 blir gjeldende.

Mark Rutte har foreslått at 3,5 prosent skal gå til rene forsvarsutgifter mens 1,5 prosent kan være til forsvarsrelaterte tiltak. Dette kan være veier, flyplasser, grensekontroll eller cybervirksomhet.

Men det er ventet harde diskusjoner om hva man kalle forsvarsrelatert.

Samling i Nato

Samtidig kan Iran-krigen også føre Nato tettere sammen. Selv om en våpenhvile kommer på plass, vil situasjonen være spent lenge. Flere kommentatorer og observatører peker på det samme:

• USA har involvert seg i en pågående krig og vil ikke utfordre Nato mer nå
• Frankrike og Storbritannia er militært til stede i regionen, flere land bistår, USA trenger Europa
• Nato-landet Tyrkia har felles grense med Iran, noe som tilsier tilbakeholdenhet og ansvar
• De fleste europeiske land hadde allerede før Midtøsten-krisen varslet at de vil levere 5 prosent av BNP til forsvar

Men konflikten splitter også Nato. Mandag sa Mark Rutte at USAs angrep på Iran ikke var i strid med folkeretten. Emmanuel Macron sa derimot i Oslo at angrepet kunne være i strid med folkeretten.

Kommer hjelpen fra USA?

Det uvirkelige spørsmålet har blitt stilt denne vinteren. Vil USA fortsatt komme oss til unnsetning i en krise?

Sjokket toppet seg i februar da forsvarsminister Pete Hegseth sa at Europa må klare seg mer selv. Senere kalte han Europas opptreden «patetisk»

Visepresident JD Vance holdt sin oppsiktsvekkende tale i München der han tok et oppgjør med Europa.

Men mange tror at den største krisen er over.

– Trump har gjentatt at USA forplikter seg til Nato. Samtidig har USA også gjort det klart at de vil at europeerne og kanadierne må gjøre mye mer for sin egen sikkerhet og forsvar. Jeg tror president Trump kan og bør ta avtalen om 5 prosent til forsvaret som en seier, sier Oana Lungescu til NRK.

Trump vs. Zelenskyj

Topplederne reiser til Haag med stor usikkerhet rundt Ukraina.

Trump har drevet sine egne forhandlinger med Putin uten resultat. Det er også et dårlig forhold mellom Zelenskyj og Trump. USA har vært imot at Zelenskyj skulle få komme på selve Nato-toppmøtet.

Det hele kunne endt i skandale.

Kompromisset er at Zelenskyj får være med på middagen med den nederlandske kongen kvelden før.

Fra tidligere ligger også Nato-vedtaket om at Ukrainas vei til Nato-medlemskap er irreversibel. Dette er åpenbart Trump og flere land ikke enige i nå.

Målet for mange er nå at dette tidligere vedtaket ikke blir satt på spissen i Haag, men at man vedtar en slutterklæring i Haag med en mer generell støtte til Ukraina.

Når vil USA hjelpe?

På overflaten ser derfor mye bedre ut mellom Trump og Nato når toppmøtet starter.

I virkeligheten holder mange pusten når møtet begynner. Trumps valg av ord, hvis han stiller, kan nemlig bety enormt for den videre utvikling

Det er åpenbart at Europas ledere ikke lenger stoler på at USA stiller fullt ut. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er en av dem som har uttalt at Europa må være forberedt på å forsvare seg alene.

Ruttes store prøve

Haag er Mark Ruttes hjemby. Her var han også statsminister for fire koalisjonsregjeringer.

Da fikk han tilnavnet teflon-Mark fordi han som oftest kom unna problemene i regjering.

Teflon-Marks egenskaper blir avgjort viktige i Haag. Mange mener det viktigste blir å styre unna at konflikter kommer på bordet.

Det gjelder både betaling, Ukraina og når man skal stille opp for hverandre.

Derfor holdes det et kort hovedmøte på noen få timer. Et kort møte reduserer faren for konflikt med Trump.

Derfor har man også gått med på Trumps krav om at Zelenskyj ikke skal være med på selve toppmøtet. Han må ta til takke med middag med den nederlandske kongen.

Uansett kan toppmøtet i Ruttes hjemby ende bedre enn fryktet.

Der var han kjent for å sykle rundt i Haags gater da han var statsminister.

Det kan han ikke lenger.

Rutte har fått ny jobb.

Og verden har blitt et for farlig sted.