«Er kirkens påskefortelling om denne merkedagen på vår kalender ren fiksjon eller virkelighet eller begge deler..?»

Er kirkens påskefortelling om denne merkedagen på vår kalender ren fiksjon eller virkelighet eller begge deler..? Det kan ingen vite sikkert.

Uansett så har dagen satt spor og preget historien på en måte som er umulig å overse også i vår såkalte moderne sekulære virkelighet.

Langfredag… hvorfor dette uttrykket? Opprinnelig er tanken at den dagen skal man besinne seg på betydningen av av Jesu korsfestelse og død, og hva skjedde så????

I forbindelse med Kunstrunden som ble arrangert i Farsund/Lista regionen deltok som kjent også jeg, og før åpningen på onsdag kjente jeg behov for å reorganisere og rydde i galleriet mitt.

Under slike oppryddinger er det behov for i det minste litt planmessighet, men også noe jeg kaller tilfeldigheter må få sette sitt preg på hvordan det hele til slutt blir seende ut. Kort sagt, prøving og feiling.

Og så skjedde altså det at de to skulpturene som jeg laget på nittitallet, for første gangen siden de ble laget, ble satt sammen. Og det syntes jeg var spennende, for med ett oppstår muligheter for nye tolkninger av egne arbeider som jeg ikke hadde tenkt på da jeg laget dem.

For noe har unektelig skjedd siden vi for 25 år siden gikk inn i et nytt årtusen og nå skriver 2025, etter Jesu fødsel.

Og mens jeg sammen med resten av verden tar inn vår verden av i dag, så tar vi også inn vår egen lille verden, men vi vet at alt henger sammen med alt, eller vet vi det…

Og jeg ryddet altså i mitt løegalleri, og så ser jeg for første gang de to skulpturene mine SAMMEN.

Hvem er den ene i forhold til den andre spurte jeg meg, hva symboliserer de sammen, og hva symboliserer de hver for seg?

Så ble det til at jeg tok en rekke bilder av de to, fotografert i kjelleren i min flere hundre år gamle løe, for der merker du historien og det farget unektelig min opplevelse.

Krusifikset laget jeg etter en idé jeg fikk da jeg kom over en tysk bok fra middelalderen. Og ut av en innskytelse fikk jeg ideen å smelte sammen kors og kropp til ett uttrykk, de to er tradisjonelt uttrykt som to separate deler.

Jeg husker jeg forestilte meg at enten man er troende eller ikke, så skulle skulpturen likevel visualisere energien, en analogi over den angivelig historiske hendelsen, i og gjennom symbolet. Om at det stadig oppstår nye virkninger i historien, rett og slett fordi det har blitt en universell fortelling, som også virker når vi minst aner det, i vår sekulære verden.

Den andre, den «kjempende» har jeg aldri gitt noen tittel, fordi jeg ville ikke låse historien, det den representerer enten vi nå snakker om gamle bibelske legender som i Jobs bok, eller i fortellingen om Jakobs kamp med engelen, som gjorde at han fikk navnet Israel.

Eller vi nå går til utallige situasjoner som har skjedd og skjer overalt, der den kjempende og nedbøyde ikke gir seg, og blir helt og symbol fordi det er nå en gang slik verden er skrudd sammen.

Men altså, disse to figurene som jeg for første gang virkelig opplevde sammen: Og jeg spurte meg selv, hvor arketypisk er ikke det de representerer sammen, det er som om arketypene går så langt tilbake at de forsvinner ut av tiden .. og inn i et mørke.

Og det er da du spør, hva er fiksjon og hva er virkelighet, finnes i det hele tatt det ene uten det andre, er ikke dette når alt kommer til alt uløselig knyttet sammen, og tingene forandrer seg ustanselig og forandrer deg og meg og ustanselig forandres verden.

«Jeg vil KJEMPE for Deg» «Jeg vil kjempe mot deg» «jeg tror ikke på deg» «du har forledet verden» «du var for god for denne verden» «det oppstod myter etter deg» «løgn og forbannet dikt» «jeg tror på deg men tror ikke på det de sier om deg» «å, de har smørt sååå på» «kan det virkelig være sant» «det kan ikke være sant» «urgammel overtro, hvem kan tro på sånt?» «Vi tror ikke på deg, men vi vet hvordan vi kan bli mektige ved å late som vi tror» «vi tror på deg fordi vi kan ikke annet» «jeg skal kjempe for deg som en djevel» «jeg skal kjempe mot deg som en djevel»

Myyyye mer ut av en vrimmel kunne bli sagt og antydet, om hva som kommer ut av dette, om forståelsen av hvem Jesus var? Og om betydningen, for kirkehistorien, religionshistorie, om hvordan dette mørklegger men også fargelegger og setter dagsorden på verden Anno 2025, vi kunne bli helt konkrete i beskrivelsen.

Nå er det påske, og påske forbindes også med vår. Det blir lysere, det gror, det yrer.

Uansett er det et under at «nytt liv av daude gror». Livet kommer bokstavelig opp av jorda, tilsynelatende fra et mørke…..

Dette var en påskebetraktning en langfredag.

Jon Aslak Fintland