Er du klar for å hente pax-hyllene på Forus med bysykkel?

KRONIKK: Hvis du stiller på legevakten med brukket fot eller skal kjøpe Ikea-sofa, kan det være greit med bil!

Er det noen som trenger unntak fra parkeringsnormene, så er det selvsagt Ikea, skriver Harald Minge. Foto: Rune Vandvik

For et drøyt år siden ble det bråk da Statsforvalteren i Rogaland i sin innsigelse krevde et helt uholdbart lavt antall parkeringsplasser for ny legevakt i Stavanger. Heldigvis ble det gjort retrett. Nå er det en ny sak som står for tur hvor parkeringsdekningen skal begrenses, nemlig i forbindelse med den nye Ikea-tomten! Igjen er det helt urealistiske krav som kommer fra Statsforvalteren.

Færrest P-plasser i Norge

Varehuset Ikea ønsker altså å bygge nytt på Forus og har bedt om beskjedne 590 parkeringsplasser. De gjeldende parkeringsbestemmelsene tilsier imidlertid kun 183 plasser. Kompromisset etter den famøse Forus-planen (IKDP) betyr en norm 0.5 p-plasser per 100 kvadratmeter BRA for alle næringsbygg. Ikea ønsker dispensasjon, men vil holde seg langt under parkeringsdekningen varehusene har i de andre storbyene i Norge. Ikea Bergen har ca. 900 plasser, Trondheim omtrent det samme, mens i Kristiansand disponerer varehuset 1540 plasser. Men sine 590 plasser blir Forus varehuset i Norge med færrest parkeringsplasser.

Det er selvsagt ikke godt nok for Statsforvalteren. Da vertskommunen Stavanger nylig tok en avsjekk til blant andre Statsforvalteren for å sondere parkeringsmulighetene, lød tilsvaret slik: «Området har god tilknytning til bussveien og sykkelstamveien, og forholdene ligger derfor godt til rette for at transporten kan skje med kollektivtransport og sykkel. En dispensasjon i saken vil også kunne gi uheldige føringer for lignende saker på Forus».

Det er vel omtrent her den berømte paragraf 0 bør tre inn: Det er lov å bruke sunn fornuft.

Med sofa på Randaberg-bussen

Det er fristende å utfordre statsforvalter Bent Høie på hvordan i alle dager en småbarnsfamilie på Storhaug skal få stablet en pax-garderobe på bysykkelen og sette kursen hjemover på den nye sykkelstamveien. Eller på hvordan pensjonistekteparet fra Randaberg skal bære den nye sofaen ut til nærmeste bussholdeplass og buksere den inn på bussen, muligens med et busskifte i Stavanger sentrum. Verken for kundene eller Ikea er dette bærekraftig. Kundene vil i stedet foretrekke netthandel med klart negative utslippskonsekvenser og ikke minst tap av lokale arbeidsplasser.

Forusplanen, eller den såkalte IKDP Forus, har som kjent vært en oppvisning i dårlig planarbeid. Til slutt ble den landet etter protester fra næringslivet, men heldigvis med bedre resultat enn det som var utgangspunktet. De parkeringsnormene som ble vedtatt til slutt, har vi i Næringsforeningen advart mot lenge. Skal man handle møbler, interiør og annet, så er bilen transportmåten. Skal vi ha denne type handel på Forus så kreves det parkering. Og er det noen som trenger unntak fra parkeringsnormene, så er det selvsagt Ikea.

Øvrige konsekvenser av de nye parkeringsbestemmelsene for bedriftene på Forus er at flere kan la være å etablere seg, eller at bedrifter utsetter oppgraderinger og ombygginger fordi det går hardt ut over parkeringsdekningen. Lav parkeringsdekning for kontorer langs bussveiaksen kan forstås, men problemet er at man later som om det er bussvei over alt. Hvis et stort selskap ønsker å bygge nytt eller rehabilitere, vil et moderne areal- og energieffektivt bygg utløse så få parkeringsplasser at det knapt vil være tilgjengelige plasser – etter at gjesteparkering er trukket fra.

I den virkelige verden

Tilbake til Ikea-saken. Når Statsforvalteren og andre offentlige myndigheter legger opp til en politikk som oppleves som aksjonistisk og fremmer en alternativ virkelighet som ikke kan fungere i den virkelige verden, er veien kort til manglende respekt for Statsforvalterens faglige integritet. I ytterste konsekvens kan det bidra til myndighetsforakt og i neste omgang gjøre at velbegrunnede og viktige innsigelser blir idiotforklart og motarbeidet. At Statsforvalteren nylig bestemte seg for å si nei til all leting etter olje og gass på sokkelen i sin høringsuttalelse til regjeringen, og dermed legge seg på linjen til den ytterste venstrefløyen i norsk politikk, er et annet eksempel.

Vi trenger Statsforvalteren med sin regionale tilstedeværelse og forståelse – nettopp for å kunne tillate at våre demokratisk valgte lokalpolitikere får anledning til å bruke sunn fornuft uten en statlig og stivbeint innblanding. Men stadig oftere oppleves ikke Statsforvalteren i Rogaland som en konstruktiv og tilstedeværende myndighet.

Alle forstår at det ikke er realistisk å bygge et Ikea-varehus med under 25 prosent av den parkeringsdekningen de har i andre norske byer. Ville noen hos Statsforvalteren satset sparepengene sine på et slikt prosjekt, eller vil de helst at Ikea ikke får mulighet til å utvikle seg på samme måte i vår storby som andre steder? Er fysisk varehandel uønsket?

Fra Ikea er budskapet enkelt: «Føringene for parkering i IKDP-Forus er ikke forenlige med behovene til en større handelsaktør som Ikea som også skal dekke et regionalt/landsdekkende behov». Punktum.