Er dette det nye Høyre? Virkelig?

Meninger
Kommentar

Det lukter desperasjon lang vei når Høyre kaster seg rundt og vil kutte avgiften på bensin og diesel. Det vi ser, er et annet Høyre. Mer uansvarlig.

Redaktør. Podcasten «Skartveit» finner du på PodMe og VG+

E-post

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide legger partiet på en ny linje i avgiftspolitikken. Foto: Helge Mikalsen / VG

Torsdag 26. mars kl. 13:47

Høyre og Ap har tradisjonelt vært de to ansvarlige partiene som har kunnet bære brede forlik over midtstreken.

Det har tidvis hatt en pris for dem begge. De har fremstått litt grå og kjedelige. Men samtidig vært det forutsigbare og trygge alternativet for mange velgere.

Med forslaget om i løpet av 24 timer å kutte hele veibruksavgiftenveibruksavgiftenEn avgift som legges på drivstoff for å finansiere vedlikehold og utbygging av veier. fra 1.april, har Høyre sluttet rekkene med avgiftspopulistene i Sp og Frp. Det innvarsler et helt annet Høyre under Ine Eriksen Søreides ledelse enn det vi så under Erna Solberg.

Dramatisk linjeskifte

Og hvor var egentlig Søreide da Høyre lanserte sitt overraskende forslag? Det naturlige ville vært at Høyres nye leder var den som presenterte det, argumenterte for det, og fikk vist tydelig at hun står i spissen for et Høyre som nå legger seg tett inntil Frp i avgiftspolitikken.

Høyre, her ved nestleder Henrik Asheim, legger seg tett opp til Sylvi Listhaug og resten av Frp i avgiftspolitikken. Det er nye toner fra Høyre. Foto: Gøran Bohlin / VG

I stedet fikk vi se det dramatiske linjeskiftet fra Høyres nye ledelse - uten at Søreide selv brukte anledningen til å vise at hun er mer enn utenrikspolitikk. Og ikke minst - at hun er mindre sentrumsorientertsentrumsorientertEn politisk posisjon som søker balanse mellom venstre- og høyresiden i politikken, ofte med fokus på moderasjon og kompromiss. og balansert i innenrikspolitikkeninnenrikspolitikkenPolitikk som handler om saker og beslutninger innenfor et lands egne grenser, i motsetning til utenrikspolitikk som handler om relasjoner med andre land. enn mange har trodd.

Nå er ballet i gang. I det verdens uroligheter slår inn på nordmenns lommebok, går stortingsflertallet - inkludert Høyre - inn og rokker ved selve strukturen i det norske avgiftssystemet. Det som skal skaffe fellesskapet inntekter, i både gode og dårlige tider.

Norge etter coronaen

Høyre har tidligere vært motstander av å endre drivstoffavgiftene. Er matmomsen det neste? Både Frp og Sp ønsker å halvere den. Høyre har tidligere stått stødig også her. Nå er det vanskelig å vite hvor partiet er på vei.

Kanskje er det en senskade etter coronaen. Da ble vi vant til at staten hoster opp penger for å avhjelpe de problemene som dukker opp. Det var riktig da. Det bar oss gjennom en global pandemi som kunne ha rammet både næringsliv og husholdninger enda mye hardere.

Coronaen endret trolig vårt forhold til statens pengebruk. Foto: H_Ko / Shutterstock

Men den massive offentlige pengebrukenoffentlige pengebrukenBruken av statens penger, ofte referert til som offentlige utgifter, som finansierer tjenester og prosjekter for samfunnet. under coronaen endret nok også nordmenns forhold til hva vi kan forvente av staten. Derfor kommer kravene tett når en urolig verden igjen rammer oss.

Enten det er snakk om strømpris eller drivstoff.

Statsminister Jonas Gahr Støre og hans folk kan også et stykke på vei takke seg selv. Ved å snakke så mye om at nordmenn skal få bedre råd, i stedet for å forberede oss på tøffere tider, har de gjort lite for å dempe folks forventninger til hva staten kan gjøre dersom verden går av hengslene.

Ren populisme

Norge er tross alt bedre stilt enn nesten alle andre land. Den høye oljeprisen får mye mer dramatiske konsekvenser andre steder i verden. Vår sterke økonomi betyr selvsagt også at staten kan ta grep for å avhjelpe de verste konsekvensene av de økte prisene.

Men å kaste seg rundt, slik Høyre nå gjør, er ren populisme.

Noen vil innvende at det er lett for meg å argumentere mot dette avgiftskuttet, jeg som kan ta trikken til jobb, og bor i en by der det meste finnes i gangavstand. Men dette handler ikke bare om by mot land, eller dem som reiser kollektivt mot dem som er avhengige av bilen.

Ikke alle kan ta trikken til jobb. Men spørsmålet om avgiftskutt på diesel og bensin handler om mer enn det.

Det handler om det store bildet. Dette grepet koster milliarder - uten noen utredning av om så mye penger kunne vært brukt mer treffsikkert. Slik at de som sliter mest akkurat nå, får mer av disse pengene enn de som klarer seg godt.

Varsler ikke godt

Det handler også om hvilken vei renta går med større offentlig pengebruk, og om hvilke konsekvenser det får i fremtiden når politikerne hals over hodet griper inn i selve strukturen i avgiftssystemet.

Og om ansvarligheten i å bruke så mye penger, så brått - også sett i lys av andre behov. Som det alle er enige om at er aller viktigst - forsvar av landet. Fredag legger regjeringen frem en oppdatert langtidsplan for forsvaretlangtidsplan for forsvaretEn plan som beskriver hvordan et land skal utvikle og finansiere sitt forsvar over en lengre periode, ofte flere år.. Det blir dyrt.

Det blir kutt i drivstoffprisene. Ap må også slutte seg til, på et vis. Men det varsler ikke godt for resten av denne stortingsperioden. I hvert fall ikke dersom Høyre nå har lagt seg for godt på denne nye linjen. Tett opp til Frp.

Når denne typen utspill kommer nå, halvannet år før neste valg, hva kan vi da vente når kommunevalgkampen nærmer seg?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.